Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1978)
NOU 1978: 14 - Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 1978
Denne rapporten gir ei samla analyse av inntekts-, lønns- og prisutvikling i Noreg fram mot våren 1978, med særleg merksemd på konsekvensar for inntektsoppgjer. Rapporten peikar på at sterke svingingar i eigarinntekter, høg lønnsvekst tidleg i 1970-åra og ei seinare avdemping har gjeve vesentlege forskyvingar i inntektsfordelinga.
Emneord:InntektsoppgjøreneInntektsoppgjørLønnsutviklingPrisutviklingInntektsfordelingOlje-Og gassutvinningKonkurranseevneArbeidsgiveravgiftFinans, skatt & makroøkonomiMakroøkonomi & konjunkturstyringUtdanningØkonomi
Hovedfunni
- Nettonasjonalproduktet auka i volum gjennom 1974–1977, men disponibel realinntekt voks langt mindre enn privat og offentleg konsum, og konsumveksten var om lag 19% i volum medan disponibel realinntekt auka kring 5–6%.
- Faktorinntekta steig frå 96 mrd. kr i 1974 til 141 mrd. kr i 1977, ei auke på omkring 47% over tre år, med store sektorvise forskyvingar.
- Eigentlege inntekter i olje- og gassutvinning og rørtransport auka mest (frå -0,7 mrd. kr i 1974 til nesten 4 mrd. kr i 1977), medan sjøfart og delar av utekonkurrerande industri hadde redusert eller negativ utvikling.
- Totale lønnskostnader og faktorinntekt steig relativt likt 1976–1977 (om lag 12,1–12,3%), men lønnsveksten per årsverk var lågast i heile 1970-åra i 1977 (ca. 10,3% pr. årsverk) samanlikna med tidlegare år.
- Lønnsdynamikken består av tre hovudkomponentar: tarifftillegg (om lag 38% av auken i lønnskost/1970–77), lønsglidning (om lag 33%) og auka obligatoriske sosiale kostnader (om lag 29%).
- Inntektene i jordbruk og fiske viste sterke relative svingingar; jordbruket hadde nær 29% årleg gjennomsnittleg auke i eigarinntekt 1974–1977, medan fiske viste store årlege variasjonar mellom artar og fartøystørrelsar.
- Statistikken over lønninger og andre inntekter er i dag mangelfull for presise samanlikningar mellom grupper, noko som svekkjer moglegheitene til godt informerte forhandlingar.
Foreslåtte tiltaki
- Forbetre lønns- og inntektsstatistikken med standardiserte målemetodar som gir samanliknbare tal på tvers av sektorar og yrkesgrupper.
- Leggje fram rapportar til partane tidlegare før oppgjer, med sektorvise døme og konsekvensanalysar av ulike lønnsbanar.
- Ta omsyn til sektorvise skilnader i inntektsutvikling (olje, konkurranseutsett industri, heimemarknadsindustri, jordbruk og fiske) ved utforming av inntektsoppgjer.
- Overvake og avgrense lønsglidning gjennom styrka lokal lønnsstyring og meir presise tariffformuleringar for å unngå utilsikta lønnsdrivarar.
- Vurder samordning av lønnsvekst med tiltak for å halda konkurranseevna: følg lønnskostnad pr. produsert eining og valutakursutvikling aktivt.
- Inkludere effektar av sosialkostnader i oppgjer og vurdere tiltak for å redusere ufordelaktige kostnadsaukar for konkurranseutsett verksemd.
- Leggje til rette for sektorvise kompensasjonsmekanismar eller omstillingstiltak for næringar som tapar konkurranseevne (t.d. sjøfart og visse eksportindustriar) som ein del av langsiktig inntekts- og næringspolitikk.
Spør NOUgla KI-assistent