Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1978)
NOU 1978: 15 - Levevilkår i landbruket
Utgreiinga vurderer korleis levekåra for yrkesjordbrukarar samanliknar med industriarbeidarar når ein tek omsyn til meir enn berre pengebeløp. Ho tek utgangspunkt i at landbrukspolitikken har både inntektsmål og mål om levekår, og peikar på at direkte lønns- og inntektsmålingar ikkje fangar opp viktige skilnader i formue, naturgoder, arbeidstid, skatte- og velferdsreglar, samt kvinners arbeidssituasjon.
Emneord:LevevilkårLandbruketLevekår i landbruketYrkesjordbrukereLandbrukspolitikkVelferdsordningerSkatte-Og formuesbehandlingBondekvinnerGenerasjonsskifteNæring, energi & distriktNæringsutvikling, innovasjon & landbrukLandbruk, skogbruk & distriktspolitikk
Hovedfunni
- Inntektsbegrepet i landbruket kan ikkje direkte samanliknast med industri utan å ta omsyn til eigedomskapital og naturalia (egenbruk, naturgoder).
- Modellbruk-analysar viser potensial for produktivitetsforbetringar, men desse vert ujamnt fordelt og påverkar samanlikningane av 'standardinntekt'.
- Skattereglar og inntektsfastsetjing gjev ulikt reelt etter-skatt-resultat for bønder samanlikna med industriarbeidarar, særleg i behandlingen av privat kapital og naturalia.
- Forbruks- og boutgifter skil seg: bønder har lågare direkte matkjøp pga. naturalia, men høgare utgifter knytt til bustad, transport og driftsrelaterte faste kostnader.
- Arbeidsbelastninga i landbruket er høg og har større fleksibilitet/ubekvem arbeidstid; samstundes er tilgangen på avløysarhjelp ved sjukdom og ferie utilstrekkeleg.
- Kvinnenes situasjon er særskild: mykje ubetalt eller delvis betalt arbeid på bruket og svakare pensjons-/sykepengerettar samanlikna med yrkesaktive industrikvinner.
- Eksisterande velferdsordningar (ferie-, avløysar- og landbruksvikarordningar) er fragmenterte, administrativt tunge og manglar fullgod finansiering og koordinering.
Foreslåtte tiltaki
- Samordne ferie-, avløysar- og landbruksvikarordningar til ein enklare, felles administrert ordning med klar finansiering og kontrollregime.
- Klargjere og endre skattereglar slik at eigenkapital og naturalia vert handsama konsistent ved samanlikning med industriinntekt.
- Innføre tilskot eller refusjonsordning for avløysar ved sjukdom og ferie som gir reell moglegheit for rekreasjon og sjukdomsfridom utan økonomisk ruinering av drifta.
- Utarbeide og nytte standardiserte modellbruk ved inntektsvurderingar, inkludert eksplisitte retningslinjer for produktivitetsforbetringar og reinvesteringar.
- Styrkje bondekoners pensjonssikring og sjukelønnsrettar gjennom regelendringar eller særskilde tilskotsordningar for betre likestilling i velferd.
- Forenkle administrasjonen ved å overføre drift og kontroll av ordningar til ei felles faginstans regionalt, og redusere byråkratiske kostnader.
- Utvikle tiltak ved generasjonsskifte (økonomisk støtte og rådgjeving) og leggje til rette for kombinasjon av tilleggsinntekt for å auke stabilitet i overgangen.
Spør NOUgla KI-assistent