NOU 1978: 16 - Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Utgreiinga vurderer erfaringane med Stortingets ombudsmann for forvaltninga og peikar på både nasjonale og internasjonale føresetnader for ordninga. Ho plasserer ombodsmannen som eit sentralt kontrollorgan for å verne borgarane mot urett i offentleg forvaltning, og dokumenterer at tilsvarande ordningar har spreidd seg breitt internasjonalt. Utvalet ser at namnet «ombudsmann» er godt innarbeidd trass i at det ikkje er kjønnsnøytralt eller særs informativt, og føreslår å legalisere «Sivilombudsmannen» som vanleg sidebetyding. Juridisk kompetanse vert vurdert som naudsynt for stillinga, og kravet om juridisk utdanning blir oppretthalte. Valprosedyren skal liggje innanfor Stortingets ordinære rammer, men utvalet tilrår at valet skjer utan debatt for å skjerme diskusjon om personlege forhold. Vidare vurderer utvalet reglar for stadenfortredar, pensjon, tilsetjingsreglar for kontoret, innsyn og tausheitsplikt, mynde til å krevje opplysningar og avgrensingar i klagehandsaming. For å møte aukande arbeidsmengd blir tiltak som forsterka personale, delegasjon av mynde, distriktskontakt og betre informasjon overvegd. Hovudmålet er å styrke ombudsmannsinstitusjonen, gjere ho meir tilgjengeleg for publikum og sikre at avgjerder og anbefalingar vert følgde opp av forvaltninga.