Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1978)
NOU 1978: 33 - Maktutredningen. Om konsentrasjon og marknadsmakt
Denne utgreiinga kartlegg korleis konsentrasjon og marknadsmakt verkar i norsk næringsliv og kva samfunnsproblem det kan føra med seg. Ho tek utgangspunkt i teoretiske marknadsformer (frikonkurranse, monopol, oligopol, monopolistisk konkurranse) og drøftar korleis avvik frå frikonkurranse påverkar prisar, effektivitet og fordelinga av økonomiske tenester.
Emneord:MaktutredningenKonsentrasjonMarknadsmaktMarkedsøkonomiKonkurranserettNæringslivskonsentrasjonMarkedsaktørerMonopolOligopolKonkurransereguleringFinans, skatt & makroøkonomiSkatt, avgift & formue
Hovedfunni
- Marknadskraft bør vurderast ut frå marknadsavgrensing og konsentrasjonsmål; einkle tal som talet på foretak kan vera misvisande.
- Mange industrivaremarknader viser auka konsentrasjon i perioden analysert, med særskilt fleire fåtalsdominerte varegrupper.
- Private konkurranseregulerande samanslutningar, avtalar og fusjonar er utbreidd og har konkret påverknad på konsentrasjonsnivået i fleire varegrupper.
- Analyse viser systematiske samanhengar mellom bedriftsstorleik, eigarform og kapitalavkasting; eigarforhold påverkar avkastningsnivå og fordeling av ressursbruk.
- Stordriftsfordelar finst i fleire bransjar og kan forklara press mot konsentrasjonsauke, men gevinstane er ikkje jamnt fordelte og kan medføra smådriftsulemper (til dømes informasjonsavmakt).
- Regionalt har storføretaksdominans koplingar til pendling og arbeidsmarknadsdynamikk; enkelte område får sterkare avhengdom av einskilde arbeidsgivarar.
- Målingsteknikkar (Herfindahl, Lorenz/Gini, marknadsdelar) og datagrunnlag har stor påverknad på vurdering av marknadsmakt og må brukast kritisk og konteksttilpassa.
Foreslåtte tiltaki
- Innfør og styrk systematisk overvaking av marknadskonsentrasjon med standardiserte målemetodar (Herfindahl m.m.) og offentleg rapportering.
- Utvikle og skjerpe reglar for fusjonskontroll og gransking av avtalar som kan homogenisere marknaden eller skape koordinerande oligopol.
- Forbetre håndhevinga mot private konkurranseregulerande avtalar og kartellverksemd, inkludert tydelege sanksjonsmekanismar.
- Fremje tiltak for å betre små og mellomstore føretak sine informasjons- og marknadsmoglegheiter (informasjonstilbod, rådgiving, teknologitilskot).
- Vurdere eigarpolitiske reiskapar der allmenn- eller strategiske samfunnsinteresser tilseier det, slik at offentleg eigarskap kan balansera marknadskreftene i kritiske sektorar.
- Innfør regionale tiltak (arbeidsmarknads- og infrastrukturpolitikk) for å avdempe negative lokalsamfunnseffektar av storføretaksdominans og redusere sårbarheit ved einsidig arbeidsgivardominans.
- Legg regelverk og insentiv til rette for meir transparens i prisdanning, innkjøpspraksis og eigarkjede for å avgrense moglegheiter for misbruk av marknadsmakt.
Spør NOUgla KI-assistent