NOU 1978: 47 - Sømopplæring i videregående skoler

Denne utgreiinga vurderer sømfaget i vidaregåande skolar med omsyn til både arbeidsmarknad, utdanningskapasitet og elevmotivasjon. Ho tek utgangspunkt i at mange skolar tilbyr grunnleggjande sømlinjer dominert av svenneprøvekrav for kjole- og draktsøm, samstundes som yrkesbehovet i tradisjonelt handverk minkar. Rapporten peikar på ei klar skjeivheit mellom kva skulen gjev av handverksopplæring og kva arbeidslivet etterspør, samt at elevane i stor grad søkjer sømlinjer for eige bruk og lokalt tilbod framfor reell yrkesrekruttering. Kvaliteten i den praktiske opplæringa blir beskriven som dårlegare når faget isolerast frå yrkespraksis og industriell produksjon, og det ligg føre ein fare for å «konservere» utdanning som ikkje svarar til yrkeskrava. Utgreiinga analyserer kapasitetstal (om lag 75 skolar, ~1 200 elevplassar i grunnleggande klassar og omkring 130 svenner pr. år) og peikar på behovet for å omstrukturere tilbodet med betre horisontal og vertikal samordning, klårare opptakskrav og målretta lærarutdanning og etterutdanning. Det ligg også eit mindretalsalternativ med annan struktur i vedlegga. Samla konklusjon er at sømopplæringa bør retta seg mot realistiske yrkesvegar, fleksible overgangsordningar og betra lærarkompetanse for å unngå både arbeidsmarknads- og pedagogisk svikt.