Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1978)
NOU 1978: 5 - Samvirkebeskatning
Denne utredninga kartleggjer historisk utvikling, organisasjon og økonomisk stilling for forbrukar- og næringssamvirke i Noreg, og vurderer korleis skatte- og avgiftsreglar påverkar desse foretakstypane. Utvalet tek omsyn til at samvirka har eintydige prinsipp (brukarstyring, begrensa utbytte, tilbakeføring av overskot), og at dei spelar ulike roller i marknadsregulering, tilførsel av kapital og vern av produsentar og forbrukarar.
Emneord:SamvirkebeskatningForbrukersamvirkeNæringssamvirkeSkatte-Og avgiftsreglerKapitaltilgangSamvirkeprinsipperMarkedsreguleringFinans, skatt & makroøkonomiFinansmarked & bankvesenØkonomiFinansLov og rett
Hovedfunni
- Forbrukarsamvirket og næringssamvirket har lange historiske røter med fleire utviklingsfasar som har ført til større nasjonale organisasjonar.
- Norges Kooperative Landsforening (NKL) vart eit gjennomslag for koordinering og vekst i forbrukarsamvirket, og bidrog til bygging av produksjonsapparat og institusjonar (bank, forsikring, industriverksemder).
- Meieribruket og slakterisamvirket utvikla seg til landsomfattande organisasjonar; omsetningslova av 6. juni 1930 kravde slike nasjonale løysingar særleg for kjøtt- og fleskeomsetning.
- Samvirka har fått marknadsdelar som gjer dei viktige aktørar innan matproduksjon og omsetning, noko som igjen har kravd samordna marknadsreguleringar og prisutjevning.
- Skattesystemet på 1970-talet var delvis uendra i høve til samvirkes særegenheiter, og skapte usikkerheit kring behandling av andelskapital, fondsavsetningar og tilbakebetaling av rabatter/overskot.
- Offentlege støtteordningar og jordbruksavtaler har vore sentrale for samvirkenes økonomiske rammevilkår og stabilisering i krisetider (1920–30-åra og etterkrigstida).
- Kvalitetsarbeid, rasjonalisering og marknadsregulering gjennom samvirkeordningar har vore viktige for å sikre kvalitet, konkurransekraft og produsentinntekt i sektorane meieri, slakt og egg/fjørfe.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre særskilde skattereglar som tek omsyn til samvirkes struktur: klår behandling av andelskapital, fond og overskotsfordeling.
- Lovfeste reglar om avsetningar og fondsløysingar som skjermer medlemsinteresser og sikrar transparens i tilbakeføring av overskot.
- Harmonisere skattelik behandling mellom samvirke og andre selskapsformer for å unngå konkurransevridning, samtidig som samvirkeprinsippa blir verna.
- Styrke regelverket for marknadsordningar der samvirke har dominerande marknadsposisjon, med klåre reglar for omsetningslover og nasjonale organ.
- Sikre målretta offentlege støtte- og investeringsordningar (til m.a. infrastruktur, kvalitetsløft og industribygging) knytt til samvirkenes samfunnsfunksjon.
- Klargjere reglar for skattemessig handsaming ved fusjonar, samanslåingar og bygging av landsomfattande organisasjonar for å legge til rette for rasjonalisering.
- Innføre rapporterings- og styringskrav som styrkar demokratisk kontroll, innsyn og nøytralitetsprinsipp i samvirkeorganisasjonane.
Spør NOUgla KI-assistent