Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1978)
NOU 1978: 52 - Levekårsundersøkelsen. Levekår i storby
Denne delen av Levekårsundersøkinga tar for seg korleis bymiljø påverkar omsetjinga av individuelle ressursar til levekår. Utgreiinga byggjer på ei ressurskonverteringsmodell: ressursar blir omsette i levekår gjennom arenaer som bustadområde, skule, arbeidsmarknad og lokale tenester.
Emneord:LevekårsundersøkelsenLevekårStorbyLevekår i storbyBymiljøSosial sorteringLevekårsforskjellerBustadpolitikkVelferdspolitikkStrøksanalyseKunnskap, utdanning & forskningBarnehage, oppvekst & grunnskole
Hovedfunni
- Byar = ressurskrevjande arenaer: personar med lågare økonomiske ressursar får ofte dårlegare realinntekt og livsvilkår i by enn på landsbygda.
- Sterke interne kvalitetskontrastar mellom bustadstrøk: same by inneheld høgstandard- og lågstandard-område nært kvarandre.
- Markant sosial sortering: folk med ulik sosial og økonomisk bakgrunn samlar seg i ulike strøk, som gjev geografisk lagdeling.
- Levekårsvariasjonane synast klart gjennom kartlegging (atlas over Bergen) og strøksanalysar i Oslo, Bergen og Trondheim.
- Barns og ungdoms levekår påverkas av kombinasjonen foreldreressursar, bustandards- og utemiljø; aktivitetsnivå og tilgang på fritidstilbod varierer mellom strøk.
- Utdanningsval og skuleprestasjonar blir påverka av både individuell sosial bakgrunn og bustadstrøk, samt avstand til vidaregåande skular.
- Miljø- og tenesteprioriteringar har fordelingsverknader: lokale tiltak kan betre nærmiljøet utan å løyse underliggjande strukturelle ulikskapar.
Foreslåtte tiltaki
- Systematisk kartlegging og atlasføring av levekårsindikatorar i bystrøk for å identifisere målretta innsatsområde.
- Prioritere fysisk forbetring av lågstandard-bustadstrøk: leik- og utemiljø, trafikktryggleik og sanitær standard.
- Styrke nærskular, fritidstilbod og lågterskel aktivitetstilbod i utsatte strøk for å redusere sosiale skilnader blant barn og ungdom.
- Tiltak for meir blandande bustadtilbod og reguleringar som fremjar sosioøkonomisk heterogenitet i nye utbyggingsområde.
- Desentralisere tenestetilbod og betre lokal transport for å jamne forskjellar i tilgang til skule, arbeid og fritid.
- Vurdere fordelingsverknader av miljøtiltak før gjennomføring for å unngå utilsikta forverring av økonomisk tilgjengelegheit.
- Leggje til rette for lokale nettverk og frivillig sektor som ressurs gjennom økonomisk støtte og romlig planlegging.
Spør NOUgla KI-assistent