Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1979)
NOU 1979: 10 - Helsepolitikken
Denne delutgreiinga analyserer organiseringa av helsevesenet for å fremje desentralisering, demokratisk styring og meir effektive administrasjonsordningar. Ho tek utgangspunkt i at ansvar, planlegging og finansiering i helsepolitikken i stor grad er splitta mellom stat, fylke og kommune, noko som gjev uklare ansvarsgrenser og varierande tilbod lokalt.
Emneord:HelsepolitikkenHelsepolitikkHelsevesenetDesentraliseringDemokratisk styringAnsvarsfordelingFinansieringsordningerDistriktshelsetjenesterHelse & omsorgSpesialisthelseteneste & sjukehusHelseFinans
Hovedfunni
- Helseoppgåvene er i praksis fordelt mellom stat, fylke og kommune, men ansvars- og styringslinjene er ofte uklare og overlappar.
- Regelverket for helseinstitusjonar og tenester er fragmentert (sjukehuslov, psykisk helsevern, vanførelov mv.), noko som hindrar effektiv planlegging.
- Fylkeskommunen har eit sentralt ansvar for sykehus og planlegging, men manglar einsarta administrasjons- og finansieringsverktøy.
- Distriktshelsetenesta er ujamnt utvikla; manglande samordning fører til skilnader i primærtilbod, heimesjukepleie og spesialisttilgang.
- Noverande finansieringsordningar for institusjonar og distriktshelsetenester er utilstrekkelege og gjev uønskt variasjon i tenestetilbod.
- Behovet for interkommunalt samarbeid er stort, særleg for mindre kommunar som ikkje kan oppretthalde fullverdige tenester åleine.
- Planleggingsregelverket er komplekst; det er behov for enklare og meir samordna planar på fylkes- og kommunalt nivå for å tilpasse kapasitet og bygging av institusjonar.
Foreslåtte tiltaki
- Klargjere funksjonsfordeling ved å presisere ansvar mellom stat, fylke og kommune for institusjonar, primær- og distriktshelsetenester.
- Forenkle og samordne regelverket ved revisjon av gjeldande lover (sjukehuslov, psykisk helsevern, mv.) for betre heilskapleg planlegging.
- Innføre nye finansieringsordningar som stimulerer samordning og jamnar ut ressursforskjellar mellom regionar.
- Styrke fylkeskommunens helseforvaltning med eige helse- og sosialstyre, klart administrative mandat og planleggingskompetanse.
- Leggje til rette for og lovfeste interkommunalt samarbeid om distrikshelsetenester for å sikre tenestetilbod i små kommunar.
- Etablere klåre retningslinjer og organ for samhandling mellom statlege fylkeslegekontor og fylkeskommunal/kommunal forvaltning.
- Forenkle planleggingsprosedyrene og gi fylkeskommunane tydeleg ansvar for langsiktig strukturplanlegging av helseinstitusjonar og tenester.
Spør NOUgla KI-assistent