Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1979)
NOU 1979: 21 - Etatsopplæring i staten
Denne utgreiinga vurderer etatsopplæringane i staten i eit framtidsperspektiv og tek sikte på å avklare mål, rammer og organisatoriske løysingar for å betre kvalitet, rettferd og samordning. Rapporten peikar på store og ofte urimelege skilnader mellom etatane si opplæring som gir ulik tilgang til vidareutvikling og avansement for tilsette.
Emneord:EtatsopplæringStatsforvaltningenKvalitetssikringRammeplanRekrutteringFaglig dyktiggjøringKarriereutviklingSamordningKunnskap, utdanning & forskningBarnehage, oppvekst & grunnskoleBarnehage & grunnskoleUtdanning
Hovedfunni
- Etablerte etatsskular varierer sterkt i innhald, omfang og kvalitet, noko som skaper ulik karriere- og utviklingsmoglegheit for tilsvarande stillingar.
- Mange opplæringsordningar er dårleg samordna med det offentlege skuleverket og med kvarandre, som fører til dobbeltarbeid og ineffektiv ressursbruk.
- Manglande felles rammeplan og utydelege inntakskrav gir tilfeldig fagleg nivå og varierande kompetanse ved avslutta kurs.
- Opplæring under teneste (on-the-job training) er ofte usystematisk og vert ikkje alltid rekna som ein integrert del av formell kompetansebygging.
- Enkelte større etatar (politi, toll, skatte, trygd) har spesialiserte ordningar med både sterke faglege sider og betente personalpolitiske problema, mellom anna rekruttering og avansement.
- Personalpolitiske utfordringar ved gjennomføring av opplæringa: konflikt mellom tenesteplikt og studiebehov, skjev fordeling av plassar og uklare karrierekonsekvensar.
- Det er inga tilfredsstillande nasjonal styrings- eller samordningsmekanisme i dag; ansvar for gjennomføring er i hovudsak lagt til kvar enkelt etat utan fagleg overbygging.
Foreslåtte tiltaki
- Innfør ein felles rammeplan for etatsopplæring som fastset obligatoriske kjerneemne, læringsmål og nivåkrav for relevante funksjonar.
- Fastset tydelege inntakskrav og kompetanseprosessar slik at tilsetjing og avansement vert basert på sams og forutsigbar kompetanse.
- Etabler systematisk samarbeid mellom etatsskular og det offentlege skuleverket for å utnytte eksisterande tilbod og unngå duplisering.
- Systematiser og kvalitetssikre opplæring under teneste ved å innføre rettleiarordningar, læringsmål og dokumentasjon som tell for formell kompetanse.
- Opprett eit sakkyndig råd eller nasjonalt organ for etatsopplæring som kan gi faglege føringar, fremje samordning og følgje opp rammeplanen.
- Prioriter ressursar og fleksible løysingar for etter- og vidareutdanning slik at tilsette får likare moglegheiter til fagleg oppgradering.
- Innfør personalpolitiske retningslinjer som sikrar rettferdig fordeling av opplæringsplassar, klåre permisjonsreglar ved kurs og samanheng mellom opplæring og karrierevegar.
Spør NOUgla KI-assistent