Historisk utgreiing (1979)

NOU 1979: 23 - Verdsetjing ved skattlegging av jordbrukseigedomar

Utgreiinga tek for seg korleis faste jordbrukseigedomar vert verdsette for formueskatt og peikar på ei grunnleggande problemstilling: bruk av salgsverdi gir etter utvalet eit urimeleg bilete av skattbar formue i lys av jordbrukets låge og særskilde innteningsevne, noko som kan skape uheldige verknader for arealbruk og drift.

Hovedfunni

  • Dei gjeldande metodegrunnlaga for verdsetjing (salsverdi og andre praktiserte metodar) kan ikkje utan vidare brukast som rettferdig grunnlag for formueskatt på jordbrukseigedomar.
  • Inntektstilhøva i jordbruket gjer at skattlegging etter full salsverdi ofte blir urimeleg høg i forhold til underliggjande avkastning.
  • Å leggja bruksverdi utrekna ut frå avkastning direkte til grunn for formueskatt blir ikkje tilrådd av utvalet.
  • Utvalet tilrår å fastsetja likningsverdien som ein prosentandel av salsverdien ved sal til jordbruksføremål, med Stortinget som ansvarleg for satsen.
  • Jordbruksformue bør framleis handsamast som eige skatteobjekt med omsyn til særskilde forhold ved drifta.
  • Spørsmålet om våningshuset er delt: fleirtalet vil ha det med i samanstillinga av den faste eigedomen, eitt mindretal ønskjer særskilt handsaming som bustad.
  • Endringane krev utarbeiding av føresegner for taksering, lovtekstutkast og økonomiske overslag for stat og kommunar før gjennomføring.

Foreslåtte tiltaki

  • Innfør ei regel der likningsverdien for jordbrukseigedomar setjast til ein fast prosentsats av salsverdi til jordbruksføremål, med Stortinget som fastsetjar av prosentsatsen.
  • Ta særskilt omsyn til jordbruksinntekter ved fastsetjing og justering av prosentsatsen for likningsverdi.
  • Behald jordbruksformua som eige skatteobjekt framfor å integrera den fullt ut i ordinær bustad- eller eigedomsskattlegging.
  • Utarbeid føreseielege og formelle takseringsreglar for den faste eigedomen i samband med ei eventuell omlegging, koordinert med andre pågåande utgreiingar om bruksverdi.
  • Utarbeid forslag til lovendringar og forskriftsføresegner (endringar i skattelova og instruks for lokale takstutval), og legg ved merknader til tekstane.
  • Gjev konkret retningslinje for handsaming av våningshus: fleirtalet sitt forslag om å verdsetja det samla med den faste eigedomen, alternativt opne for skiljing ved særskilt vedtak.
  • Framlegg at ein gjennomfører konsekvensvurderingar og økonomiske overslag som synleggjer fylgjer for stat og kommunar før iverksetjing.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Generer eit dialogsammendrag mellom to analytikarar
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord132 sider (33 000 ord)
Estimert Lesetidca. 150 minutt
Visningar & AktivitetFørste oppslagSiterer 2 • Sitert av 4
Levert Til & DatoPublisert 1979Mottakar: Finans- og tolldepartementet
Finans- og tolldepartementet
Landingsside hjå NB.no Last ned PDF (NB.no)