Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1979)
NOU 1979: 27 - Transport for funksjonshemmede
Denne utgreiinga kartlegg transportproblema funksjonshemma møter i Noreg og legg fram retningsliner for særskilde transporttilbod. Ho byggjer på observasjonen at omkring 120 000 personar (om lag 3 % av befolkninga) er ute av stand til eller har store plager med å nytte ordinær kollektivtrafikk. Problema er særleg store ved kortare, lokale reiser der tilkomst til haldeplass og inn- og utstiging utgjer ein stor del av reisa.
Emneord:TransportFunksjonshemmedeTransport for funksjonshemmedeKollektivtrafikkTransporttilbudUniversell utformingIndividuelle transportløsningerOffentlig finansieringHelse & omsorgOmsorgstenester & pleieFinansArbeidsliv
Hovedfunni
- Cirka 120 000 personar (om lag 3 % av befolkninga) kan ikkje, eller berre med store vanskar, nytte ordinær kollektivtransport.
- Dei største problemområda er første/siste delen av reisa: tilkomst til haldeplass og inn-/utstiging av transportmiddel.
- Kortare lokalreiser er særleg utfordrande fordi desse utgjer ein større del av total reisetid og skjer oftare.
- Tidlege tiltak har vore ujamne og lokalstyrte; større byar har utvikla spesielle minibusser og drosjeordningar, medan mange mindre kommunar nyttar frivillige og taxi.
- Staten har tidlegare gitt etableringstilskot, medan driftskostnadene i stor grad er delt med kommunar og lokale organisasjonar.
- Individuelle transportløysingar kan vere segregerande og ofte dyrare enn kollektive alternativ; dermed må systematisk tilrettelegging av ordinære transportmiddel parallelt prioriterast.
- Etter vurdering meiner arbeidsgruppa at etablering av eigne kommunale transportsentralar ikkje bør vere hovudstrategien og slik satsing er ikkje detaljert utgreidd.
Foreslåtte tiltaki
- Innførje landsdekkande retningslinjer og krav for særskilde subsidierte transporttilbod for funksjonshemma.
- Finansieringsmodell med statlege etableringstilskot og delte driftskostnader mellom stat, fylke/kommune og eventuelt organisasjonar, med klåre reglar for kva kostnader som vert dekte.
- Leggje til rette for bruk av drosje som fleksibel løysing der eigen transportsentral ikkje er realistisk, med offentleg finansiering for kostnader utover det brukar måtte betala ved ordinær offentleg kommunikasjon.
- Sikre stor grad av lokal innverknad på praktisk utforming av tilbodet, samtidig som ein legg til rette for samordning mellom uføretransport og annan transport.
- Utarbeide klåre avgrensingar av brukargrupper og bruksføremål for offentlege tilskotsordningar, inklusive legitimasjonsreglar.
- Främje samarbeid med humanitære organisasjonar, frivillige og private transportørar for å utnytte eksisterande ressursar og redusere etableringsbehov.
- Samtidig intensivere tiltak for fysisk tilgjengelegheit i ordinære transportmiddel og infrastruktur slik at langvarig avheng av individuelle ordningar vert redusert.
Spør NOUgla KI-assistent