Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1979)
NOU 1979: 28 - Helse- og sosialtjenesten i lokalsamfunnet
Denne utredninga kartlegg hovudtrekka ved oppgåve-, ansvars- og finansieringsordningar for helse- og sosialtenestene utanfor institusjon i Noreg og legg fram konkrete tiltak for distriktshelsetenesta og dei alminnelege sosialtenestene. Ho tek for seg situasjonen med fragmenterte ordningar, geografiske skilnader i ressursar og uklare styringsrelasjonar mellom stat, fylke og kommune.
Emneord:HelseSosialtjenestenLokalsamfunnetHelse-Og sosialtjenestenDistriktshelsetjenestenKommunalt ansvarFinansieringsordningerRammetilskuddDesentraliseringStyringsrelasjonerStatsforvaltning & demokratiKommunesektor & lokaldemokrati
Hovedfunni
- Tenestetilbodet utanfor institusjon er fragmentert mellom fleire forvaltningsnivå med varierande dekningsgrad og kvalitet.
- Geografisk skjevheit i ressursar og personell er utbreidd; mange distriktskommunar har lågare dekning.
- Eksisterande finansieringsformer (stykkpris, prosentrefusjon, skjønnsfordeling) skapjer kompleksitet og kan hemme heilskapleg planlegging.
- Rammetilskott blir vurdert som mest eigna til å gi kommunal fleksibilitet og betre samsvar mellom ressursbruk og lokale behov.
- Manglande faste betalingsreglar mellom kommunar og fylke fører til uheldige økonomiske insentiv ved tverrkommunale tenester.
- Det er behov for klårare oppgavefordeling mellom kommune og fylke for å unngå dobbeltansvar og tomme handlingsrom.
- Samanhengen mellom finansieringsordningar og planleggingssystem er svak; dette svekkjer langsiktig investering og prioritering av tenester.
Foreslåtte tiltaki
- Legg hovudansvaret for distriktshelsetenesta og dei alminnelege sosialtenestene til kommunen som hovudmodell for oppgåvefordeling.
- Innfør statlege rammetilskott for kommunalt organiserte distriktshelse- og sosialtenester for å redusere øyremerking og auke lokal fleksibilitet.
- Avgrens og reduser stykkpris- og prosentrefusjonar til tydelege, avgrensa område der slik finansiering er mest hensiktsmessig.
- Etabler klare betalingsordningar mellom kommunar og fylkeskommunar (standardiserte takstar og ansvarsreglar) for å hindre kostnadsforskyvningar.
- Opprett regionale koordineringsorgan for planlegging og prioritering mellom kommunar og fylke, med mandat til å samordne investeringar og drift.
- Innfør fordelingskriteriar i rammetilskot som tek omsyn til demografi, geografiske kostnadsforskjellar og sosiale behov for å jamne ut skjevheiter.
- Gjennomfør nødvendige lovendringar og administrative tilpassingar for å klargjere ansvar, styringsorgan og økonomiske rapporteringskrav mellom nivåa.
Spør NOUgla KI-assistent