Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1979)
NOU 1979: 29 - Kreftforskning i Norge
Denne delen av NOU 1979:29 skildrar bakgrunnen og vurderingane som ligg til grunn for å styrkje kreftforskninga i Noreg. Rapporten peikar på auka førekomst av kreft og dei omfattande konsekvensane dette har for pasientar og samfunnet.
Emneord:KreftforskningEpidemiologiKreftforebyggingDiagnostikkKreftbehandlingRehabiliteringHelseforskningFinansieringsordningerHelse & omsorgSpesialisthelseteneste & sjukehusHelseFinans
Hovedfunni
- Kreftføreksten i Noreg held fram med å stige, og representerer eit stort helse- og samfunnsproblem.
- Det eksisterer auka kunnskap om verdien av førebyggande tiltak, som bør prioriterast meir.
- Tidlegare forslag til eige «råd for kreftforskning» og statlege tilskottsordningar har møtt motstand frå delar av fagmiljøet og kreftforeiningane.
- Norsk Hydros institutt for kreftforsking vart administrativt samanslått med Det Norske Radiumhospital som konkret følgje av tidlegare tilrådingar om sterkare statleg ansvar.
- Kreftforskninga i Noreg bør fordelast funksjonelt i hovudområde: årsaksforskning, epidemiologi/miljøkartlegging, førebygging, diagnostikk/behandling/rehabilitering og helsetenesteforsking.
- Det finst eit behov for auka statleg støtte til Kreftregisteret og for målretta finansiering som komplement til frivillige innsamlingar.
- Prioritering av forskingsfelt må vurderast ut frå forventa nettoeffekt for pasientar og samfunnet, ikkje berre faglege preferansar.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre ei funksjonsorientert prioritering av kreftforskninga i fem hovudområde for å målrette ressursar dit effekten blir størst.
- Auke statleg støtte til nasjonale infrastrukturkomponentar, særleg Kreftregisteret, for å sikre betre epidemiologisk oversikt.
- Sikre stabil offentleg finansiering til kreftforsking svarande til midlar som tidlegare kom frå frivillige innsamlingsorganisasjonar, fordelt etter prioriterte felt.
- Integrere og styrkje institusjonar med komplementær kompetanse gjennom administrative samanslåingar og nærare samarbeid mellom klinikk og forsking.
- Leggje sterkare vekt på forsking og tiltak retta mot førebygging og miljøkartlegging for å redusere framtidige sjukdomsbyrder.
- Fokusere finansiering og program på å evaluere effektiviteten av diagnostikk, behandling og rehabilitering for å betre pasientutfall og ressursbruk.
- Opprette klare rammer for koordinerande organ eller ordningar som fordelar tilskot og prioriterer prosjekt utan å undergrave fagleg sjølvstende i universitets- og frivillig sektor.
Spør NOUgla KI-assistent
