Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1979)
NOU 1979: 30 - Samordning av statens arbeidsgiverinteresser
Utgreiinga tek for seg eit aukande behov for å samordne statens samla arbeidsgiverrolle. Staten har stor eigeneksponering i arbeidsmarknaden gjennom eit vidt spekter av statsansatte, statsbedrifter, statseigde aksjeselskap og statlege monopolverksemder.
Emneord:SamordningStatensArbeidsgiverinteresserStatens arbeidsgiverinteresserTariffdanningInntektspolitikkPersonalpolitikkStatsansatteArbeidsgiverorganisasjonAnsvarsfordelingArbeid, velferd & inkluderingArbeidsmarked & arbeidsrett
Hovedfunni
- Staten har ein stor og vektig stilling i arbeidsmarknaden: om lag 155 500 årsverk i den «egentlege» statsforvaltninga.
- Under eitt departement (Industridepartementet) var 25 selskap med statleg engasjement lista, med samla statleg eierinteresse på 1 660 433 472 kr.
- Hovudgruppene inkluderte 8 statsaksjeselskap med om lag 1,2 milliardar kr i eigardel og 4 selskap med majoritetsinteresse på om lag 423 843 730 kr.
- Viktige statlege monopolselskap (Vinmonopolet, Statens kornforretning, Norsk Medisinaldepot) stod utanfor hovudtariffavtalen og representerte særskilde utfordringar for samordning.
- Kommunane følgjer i stor grad statens tariffpolitikk, noko som forsterkar statens normerande rolle i lønnsdanninga.
- Det finst uklarheit om Personaldirektoratets framtidige rolle og plass i ei samordna arbeidsgivarfunksjon; dette krev avklaring.
- Mandatet peikte særskilt på behovet for avklaring av ansvarsfordeling mellom regjering/departement og eit mogleg nytt samordningsorgan, inklusive konstitusjonelle sider.
Foreslåtte tiltaki
- Etablere eit eige, formalisert samordningsorgan for statens arbeidsgivarinteresser med klart mandat for tariffpolitikk og personalpolitikk.
- Inkludere Personaldirektoratet i utforminga og plasseringa av den nye samordninga, og klargjere dets funksjon som del av statleg personaladministrasjon.
- Avgrense og definere kven som omfattast: den «egentlege» forvaltninga, forvaltningsbedrifter, monopolverksemder og statseigde aksjeselskap med majoritetseigar.
- Opprette to forhandlingsorgan: eitt for forvaltninga og eitt for statsbedriftene, med fastlagde oppgåver og organisasjonsformer.
- Fastleggje prinsipp for ansvarsdeling mellom regjering/departement og det nye organet, med særskild vurdering av konstitusjonelle og politiske myndegrenser.
- Innarbeide rutinar for samarbeid og samspel med andre arbeidsgivarorganisasjonar (t.d. kommunesektor og NAF), slik at statens tarifflinjer harmoniserer med breiare arbeidsmarknadshensyn.
- Ta opp særlege spørsmål som pensjon og særavtalar for monopolverksemder i den nye samordninga, slik at særstillingar vert handsama systematisk.
Spør NOUgla KI-assistent