Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1979)
NOU 1979: 44 - Nytt inntektssystem for fylkeskommunene
Dette utsnittet frå NOU 1979:44 skildrar ei brei politisk og fagleg satsing for å reformere økonomien i lokalforvaltninga, med særleg fokus på fylkeskommunane. Målet er å styrkje desentralisering og demokratisering gjennom ei meir logisk fordeling av oppgåver og midlar mellom stat, fylkeskommunar og kommunar.
Emneord:InntektssystemFylkeskommuneneFylkeskommunerLokalforvaltningDesentraliseringSkatteutjamningRammetilskuddOppgaveansvarØkonomisk reformStatsforvaltning & demokratiKommunesektor & lokaldemokratiØkonomi
Hovedfunni
- Prinsipp om samsvar mellom oppgåver og finansiering (utgiftsfordeling skal følgje arbeidsdeling).
- Fleirtalsstøtte frå regjering og storting til dei principielle forslaga om finansiell omlegging.
- Fylkeskommunane har allereie fått enkelte endringar i rettar, mellom anna direkte beskatningsrett.
- Skatteutjamning blir sett som hovudverktøy for å sikre distriktsutjamning utan behov for vedvarande tilskotts- og refusjonsordningar.
- Omlegginga må skje gradvis og med klarlegging av verknader på kvar enkelt kommune og fylkeskommune for å unngå svekking av økonomisk evne.
- Skolesektoren er særskilt utfordrande: statlege tilskott til lærarlønn, skoleskyss og innlosjering krev særskild vurdering før avvikling eller endring.
- Norske kommunar kan framleis trenge tidsavgrensa statlege byggje- og investeringsstøtte (t.d. kloakk) i distrikta for å oppretthalde nasjonale mål og utbyggingstakt.
Foreslåtte tiltaki
- Gje fylkeskommunane ei større og meir stabil andel av skatteinntektene som svarar til deira oppgåver.
- Utbyggje og styrkje skatteutjamninga slik at økonomisk utjevning mellom distrikta blir ivareteken utan faste refusjons- og tilskottsordningar.
- Avvikle det løpande systemet med mange særskilde statlege tilskott og refusjonar, men erstatte desse med ein rydigare og meir permanent skatt- og utjamningsstruktur.
- Gjennomføre reformane gradvis og krev at konsekvensar for kvar enkelt kommune og fylkeskommune blir utgreidd før gjennomføring.
- Behalde statlege, tidsavgrensa tilskot for særskilde investeringsformål i distrikta (t.d. kloakk- og utbyggingsprosjekt) der marknad og lokale ressursar ikkje strekker til.
- Sikre gjennom lov- eller administrative verkemiddel at nasjonale mål i skule og lik tilgang til utdanning blir oppretthalde under omlegginga.
- Dele opp reformarbeidet i separate, koordinerte utgreiingar for fylkeskommunar og kommunar for å lette praktisk gjennomføring og politisk behandling.
Spør NOUgla KI-assistent
