Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1979)
NOU 1979: 52 - Foreløpig grunnlag for inntektsoppgjørene 1980
Utgreiinga gir eit teknisk og analytisk grunnlag for lønnsoppgjeret i 1980, med utgangspunkt i inntektsstoppen som vart innført 12. september 1978 og skulle vare ut 1979. Bakgrunnen er ein ønskje om å bremsa lønnsvekst og inntektsdistribusjon i ei tid med sterk pris- og kostnadspress, samstundes som ein må tekne omsyn til produktivitetsendringar og tariffbundne opprykk.
Emneord:ForeløpigInntektsoppgjøreneInntektsoppgjørLønnsvekstInntektspolitikkPrisstabilitetLønnsglidningTariffavtalerMakroøkonomiFinans, skatt & makroøkonomiMakroøkonomi & konjunkturstyringUtdanning
Hovedfunni
- Inntektsstoppen (12.9.1978–ut 1979) har sterkt påverka lønnsdannelsen ved å berre tillata tillegg der lønnssystemet gir automatisk produktivitetsutslag.
- Arbeidstakarar på akkord og produksjonsstimulerande lønnssystem har hatt høgare moglegheit til å få auka forteneste utan lovbrot, medan månadslønte stort sett har vore bundne.
- Gjennomsnittleg timeforteneste i industri, bygg og anlegg auka om lag 4,0 % for menn og 4,4 % for kvinner i det analyserte tidsrommet.
- Ifølgje N.A.F.-statistikk var lønnsnivået i eit gitt punkt i 1979 om lag 6,0 % høgare enn i 1. kvartal 1978; av denne veksten utgjorde tariffmessige tillegg 2,1 prosentpoeng og lønnsglidning 3,9 prosentpoeng.
- For vaksne kvinnelige arbeidarar utgjorde lønnsstigninga rundt 4,4 % i den delen som skuldast lønnsglidning; for kvinnlege industriarbeidarar vart auken registrert til om lag 6,4 % i noko av perioden.
- Unntaksreglane i inntektsstopp-lovgivinga (til dømes overgangsreglar per 1.12.1978) har medført at delar av lønnsglidninga fall seinare i 1978 og i 3.–4. kvartal 1979, noko som gjer effekten av stoppen vanskeleg å anslå presist.
- Datagrunnlaget og lønnsindeksane som ligg til grunn er utilstrekkelege for å fullstendig skilje mellom tariffmessige tillegg, strukturelle endringar og lønnsglidning over den aktuelle perioden.
Foreslåtte tiltaki
- Oppretthalde eller målrette reglar i inntektsstoppen slik at berre produksjonsavhengige automatiske tillegg kan realiserast utan å underminere inntektspolitikken.
- Klargjere og avgrense unntaksreglane for opprykk og aldersbestemte tillegg for å redusere utilsikta lønnsglidning.
- Styrke og standardisere lønnsstatistikkane (kvartalsvise og sektorfordelte) for betre å kunne separere tarifftillegg, glidning og strukturelle endringar.
- Innføre rutinar for løpande overvaking av lønnsutvikling i særleg pressområde (industri, bygg/anlegg, kvinneintensive grupper).
- Vurdere kompenserande tiltak for låginntektsgrupper eller sektorar der inntektsstoppen rammar uforholdsmessig hardt.
- Leggja opp for meir produktivitetsbaserte lønnssystem der lønnsauke i større grad følgjer målbar produktivitetsvekst.
- Kommunisere tydelegare reglar og føreseielege rammer til partane i arbeidslivet for å minske risikoen for lønnsglidning som undergraver prisstabilitet.
Spør NOUgla KI-assistent