Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1979)
NOU 1979: 53 - Skolehelsetjenesten
Denne utredninga gjev ei historisk og funksjonell oversikt over skolehelsetenesta og peikar på eit system i endring med både styrkar og alvorlege manglar. Bakgrunnen er behovet for å modernisere tenesta, betre samordning med helsestasjonar og andre masseundersøkingar, og å utnytte ressursane betre for å betre barns helse.
Emneord:SkolehelsetjenestenHelsestasjonerBarnehelseHelsesykepleiereLegekapasitetPedagogisk-Psykologisk rådgivningForebyggende helsearbeidGrunnskoleKunnskap, utdanning & forskningBarnehage, oppvekst & grunnskole
Hovedfunni
- Skolehelsearbeidet har lange historiske røter, men utviklinga har vore ujamn og ukonsolidert mellom kommunar.
- Helsesøster-tenesta fungerer i praksis som basis for skolehelsetenesta og er i mange kommunar den mest stabile ressursen.
- Legekapasiteten er utilstrekkeleg: norm for legeinnsats i grunnskolen er målt til 1/7 time pr. elev pr. år (om lag 1 time pr. 250 elevar), men dette blir ofte ikkje oppfylt.
- Rutinemessige undersøkingar (måling av høgde/vekt, audiometri, synsprøvar, urinprøvar, vaksinasjon) er vanlege, men organisering og kvalitet varierer mellom stader.
- Dokumentasjon og administrative verktøy er utdaterte: spørjeskjema til foreldre har stått uendra lenge, og tidlegare helsekortsystem vart fornya først i 1971.
- Fysioterapeutar og pedagogisk-psykologisk rådgjeving er i aukande grad knytt til skolen for å møte muskel-skjelett- og lærevanskar, men integreringa er ikkje fullstendig eller lik i heile landet.
- Finansiering og organisering er fragmenterte; sjølv om staten tidlegare dekka delar av kostnadane, er det framleis store lokale ulikskapar og knappheit på ressursar.
Foreslåtte tiltaki
- Revidere og standardisere rutinar for rutineundersøkingar i skolen og vidare samordne desse med helsestasjonanes opplegg for småborn.
- Utarbeide nytt, oppdatert spørjeskjema til foreldre og forbetra journal- og helsekortrutinar som følgjer barnet ved flytting.
- Styrkje helsesøsterfunksjonen ved å formalisere helsesøster som administrativ leiar for dagleg skolehelsearbeid og auke ressursar til denne tenesta.
- Auke legeinnsatsen gjennom omfordeling eller tilførsel av ressursar slik at anbefalte legetimar per elev kan oppfyllast, eventuelt ny organisering av legetilsyn.
- Integrere fysioterapeut- og psykologressursar systematisk i skolehelsetenesta for førebygging og tidleg oppfølging av muskel-skjelett- og lærevanskar.
- Gjennomgå finansieringsordningar og legg fram forslag til meir stabil og nasjonal finansiering for å redusere lokale skilnader.
- Kartlegg personellbehov og legg til rette for målretta etter- og vidareutdanning for skolehelsepersonell, inkludert spesialopplæring der det trengst.
Spør NOUgla KI-assistent