NOU 1980: 18 - Sand og grus

Utgreiinga tek føre seg korleis sand- og grusressursar best kan kartleggast, regulerast og nyttast med omsyn til både ressursforvalting og miljøvern. Ho adresserer eit komplekst sektorområde der manglande kunnskap om mengder, kvalitet og geografisk plassering av førekomstane fører til dårleg planlegging, konfliktar mellom bruk og vern, og marknadssignal som kan gje uhensiktsmessig uttak og prispress. Hovudmålet er å leggje grunnlag for tydelege retningslinjer for kartlegging, planlegging og drift, samstundes som rettslege rammer og marknadstiltak blir vurderte for å sikre samfunnsmessig forsvarleg bruk av ulike kvalitetar. Utgreiinga peikar på behovet for å klargjere kva organ som skal utføre kartlegging og analysar, å utarbeide driftsplanar som kan godkjennast offentleg, og å sikra at verneinteresser blir vurderte på same nivå som uttaksinteresser. Det blir også framheva at konkrete geografiske område med høg konfliktrate bør få prioritet i vurderingane, og at planoppgåver skal avklarast mellom kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå. Rapporten legg opp til praktiske retningslinjer, juridiske vurderingar og organisatoriske tilrådingar for betre samfunnsstyring av både tilbod og etterspurnad etter sand og grus.