Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1980)
NOU 1980: 2 - Mjølkeproduksjonen
Denne utgreiinga vurderer tiltak for å tilpasse norsk mjølke- og storfeproduksjon til målsetjingane i landbrukspolitikken gjennom eit produksjonskvotesystem kombinert med økonomiske verkemiddel. Bakgrunnen er eit behov for å styre samla produksjon, redusere avhenget av kraftfôr og sikre ei distrikts- og strukturpolitisk forsvarleg utvikling.
Emneord:MjølkeproduksjonenMjølkeproduksjonStorfeproduksjonLandbrukspolitikkProduksjonskvoterØkonomiske virkemidlerKraftfôrkvoterGrovfôrbasert produksjonAdministrativ kontrollFinans, skatt & makroøkonomiSkatt, avgift & formueØkonomi
Hovedfunni
- Økonomiske verkemiddel skal i første rekkje brukast til å styre produksjon, men har avgrensingar når prisforholdet mjølk/korn/kraftfôr er låst eller vanskeleg å endre.
- Det finst eit klart behov for tiltak som reduserer kraftfôrforbruket og aukar eigen grovfôrandel i mjølke- og kjøttproduksjon for å nå produksjonsmåla.
- Produksjonskvoter kan utformast som absolutte kvoter, prisbetinga kvoter eller toppris-/toprissystem; kvart system har ulike fordelar og administrative konsekvensar.
- Historiske rasjonerings- og kvoteordningar (inkl. etterkrigsrasjonering) gir nyttige erfaringar med både fysisk rasjonering og økonomisk styring.
- Modellsimuleringar og lineærprogrammeringsberekningar viser at kombinasjon av kvoter og produksjonstillegg påverkar kuttal, fôrforbruk og arealbehov målbar og relativt raskt.
- Produksjonstillegg basert på eigen grovfôrandel framstår som eit verkemiddel for å stimulere grovfôrproduksjon og redusere kraftfôravhengig produksjon.
- Regional og strukturell differensiering er nødvendig: same ordning verkar ulikt i grovfôrbaserte bruk versus kraftfôrkrevande bruk.
Foreslåtte tiltaki
- Prioritere økonomiske verkemiddel for produksjonsstyring, men innføre produksjonskvoter som supplement for rask tilpassing der prisverkemiddel ikkje strekker til.
- Innføre kvotesystem for mjølk som kan vere absolutte eller prisbetinga, med moglegheit for kvote per bruk og kvote per ku, og regulering av toppris.
- Etablere kvotetildeling for kraftfôr, inkludert historiske eller tidsbaserte leveransegrunnlag, for å sikre samsvar mellom kraftfôrbruk og mål for grovfôrandel.
- Innføre produksjonstillegg (premiar) knytt til dokumentert andel eigen grovfôr for å stimulere grovfôrbasert produksjon.
- Differensiere ordningar regionalt og etter brukstype, med særskilte vilkår og gradert støtte for grovfôrdominerte distrikt.
- Utvikle administrative rutinar og kontrollskjema for registrering av årskyr, grovfôrandel og fôrbruk for å sikre etterprøvbarheit og målretta utbetalingar.
- Gjennomføre modellarbeid og forsøksordningar for å evaluere kombinasjonar av kvoter, tilskott og rasjonering før full nasjonal implementering.
Spør NOUgla KI-assistent
