NOU 1980: 2 - Mjølkeproduksjonen

Denne utgreiinga vurderer tiltak for å tilpasse norsk mjølke- og storfeproduksjon til målsetjingane i landbrukspolitikken gjennom eit produksjonskvotesystem kombinert med økonomiske verkemiddel. Bakgrunnen er eit behov for å styre samla produksjon, redusere avhenget av kraftfôr og sikre ei distrikts- og strukturpolitisk forsvarleg utvikling.

Hovedfunni

  • Økonomiske verkemiddel skal i første rekkje brukast til å styre produksjon, men har avgrensingar når prisforholdet mjølk/korn/kraftfôr er låst eller vanskeleg å endre.
  • Det finst eit klart behov for tiltak som reduserer kraftfôrforbruket og aukar eigen grovfôrandel i mjølke- og kjøttproduksjon for å nå produksjonsmåla.
  • Produksjonskvoter kan utformast som absolutte kvoter, prisbetinga kvoter eller toppris-/toprissystem; kvart system har ulike fordelar og administrative konsekvensar.
  • Historiske rasjonerings- og kvoteordningar (inkl. etterkrigsrasjonering) gir nyttige erfaringar med både fysisk rasjonering og økonomisk styring.
  • Modellsimuleringar og lineærprogrammeringsberekningar viser at kombinasjon av kvoter og produksjonstillegg påverkar kuttal, fôrforbruk og arealbehov målbar og relativt raskt.
  • Produksjonstillegg basert på eigen grovfôrandel framstår som eit verkemiddel for å stimulere grovfôrproduksjon og redusere kraftfôravhengig produksjon.
  • Regional og strukturell differensiering er nødvendig: same ordning verkar ulikt i grovfôrbaserte bruk versus kraftfôrkrevande bruk.

Foreslåtte tiltaki

  • Prioritere økonomiske verkemiddel for produksjonsstyring, men innføre produksjonskvoter som supplement for rask tilpassing der prisverkemiddel ikkje strekker til.
  • Innføre kvotesystem for mjølk som kan vere absolutte eller prisbetinga, med moglegheit for kvote per bruk og kvote per ku, og regulering av toppris.
  • Etablere kvotetildeling for kraftfôr, inkludert historiske eller tidsbaserte leveransegrunnlag, for å sikre samsvar mellom kraftfôrbruk og mål for grovfôrandel.
  • Innføre produksjonstillegg (premiar) knytt til dokumentert andel eigen grovfôr for å stimulere grovfôrbasert produksjon.
  • Differensiere ordningar regionalt og etter brukstype, med særskilte vilkår og gradert støtte for grovfôrdominerte distrikt.
  • Utvikle administrative rutinar og kontrollskjema for registrering av årskyr, grovfôrandel og fôrbruk for å sikre etterprøvbarheit og målretta utbetalingar.
  • Gjennomføre modellarbeid og forsøksordningar for å evaluere kombinasjonar av kvoter, tilskott og rasjonering før full nasjonal implementering.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Generer eit dialogsammendrag mellom to analytikarar
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord10 sider (1 000 ord)
Estimert Lesetidca. 5 minutt
Visningar & AktivitetFørste oppslagSitert av 14
Levert Til & DatoPublisert 1980
Landingsside hjå NB.no Last ned PDF (NB.no)