Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1980)
NOU 1980: 20 - Om arbeidet med levekårsspørsmål
Denne utredninga tek utgangspunkt i eit klårt identifisert behov for betre og meir samanknytte data om levekår for å kunne vurdere og målrette velferds- og fordelingspolitikk.
Emneord:LevekårsspørsmålVelferdspolitikkFordelingspolitikkLevekårsstatistikkRegisterdataSosiale skilnaderDatainnsamlingPersonvernlovgivningFinans, skatt & makroøkonomiFinansmarked & bankvesenFinansTeknologi
Hovedfunni
- Datagrunnlaget for å måle levekår i Noreg er fragmentert: inntektsstatistikk, helse-, utdannings- og bustadsdata ligg spreidd og sjeldan er kombinerte.
- Eksisterande datainnsamling blir delvis utnytta; store mengder opplysningar blir ikkje grundig analyserte eller gjort om til brukarvennlege resultat.
- Manglande evne til å beskrive endringar over tid gjer det vanskeleg å vurdera langtidsverknadar av sosial- og fordelingspolitikk.
- Det finst eit behov for både intervjuundersøkingar og registerbaserte løysingar; kvar metode har komplementære føremoner og avgrensingar.
- Visse samfunnskomponentar (t.d. arbeidsmiljø, helsetilstand, bustadstandard) er svakt representerte i kombinerte analyser med inntekt.
- Rettleiande og juridiske rammer (som personregisterreglar) påverkar moglegheitene for samkøyring og forskingsbruk av data.
- Manglande permanent organisering og finansiering hindrar systematisk oppfølging, samanstilling og formidling av levekårsdata til forvaltning og forsking.
Foreslåtte tiltaki
- Etablere ei permanent, nasjonal organisasjon eller koordineringsmekanisme for innsamling, samkøyring og analyse av levekårsdata.
- Utvikle kvartalsvise eller periodiske helhetsundersøkingar kombinert med longitudinelle paneldata for å følgje endringar over tid.
- Sikre tekniske løysingar og rutinar for trygg og lovleg samkøyring av register- og intervjuopplysningar, innanfor oppdatert personvernregelverk.
- Prioritere standardisering av variablar og definisjonar på tvers av statlege etatar for å gjera tverrgåande samanlikningar mogelege.
- Auka etablerte ressursar til analyse og handsaming av eksisterande datamengder, inkludert støtte til akademisk forsking og offentlege evalueringar.
- Opprette rådgjevar- eller faglege utval som inkluderer forsking, forvaltning og brukarrepresentasjon for å handsame metodikk, prioriteringar og formidling.
- Sikre klare reglar for tilgjenge og anonymisering som balanserer forskingsbehov med personvernet, og gjere anonymiserte dataset tilgjengelege under kontrollerte vilkår.
Spør NOUgla KI-assistent