Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1980)
NOU 1980: 32 - Statens attføringsinstitutter
Utgreiinga vurderer statens attføringsinstitutt si rolle i eit endra attføringslandskap. Institutta vart tradisjonelt retta mot yrkeshemma med fysiske sjukdomar og skadar, men det har vore ei klar auke i klientar med psykiske og sosialske problemer. Samstundes skjer det organisatoriske endringar i helsevesen og fylkesnivået (sosialmedisinske avdelingar), og Arbeidsformidlinga nyttar institutta i ulik grad.
Emneord:StatensAttføringsinstitutterYrkeshemmedePsykiske problemerSosiale problemerAttføringsarbeidArbeidsformidlingHelse-Og trygdeetatKlarleggingsarbeidKunnskap, utdanning & forskningBarnehage, oppvekst & grunnskoleBarnehage & grunnskole
Hovedfunni
- Institutta har historisk vore retta mot fysisk funkjonshemming, men andelen klientar med psykiske og sosiale problem har auka tydelig.
- Det norske attføringsfeltet endrar seg: fylka byggjer ut sosialmedisinske avdelingar som reiser spørsmål om rollefordeling mellom institutt og helsevesen.
- Klargjeringsarbeidet ved institutta (to vekers systematisk diagnostikk) er ein viktig flaskehals som avgrensar direkte tilgang til treningsplassar.
- Treningsavdelingane, i hovudsak industribasert, blir ikkje alltid fullt utnytte, og det er trong for fleire plassar innan service- og kontorrettleia trening.
- Arbeidsformidlinga har i enkelte fylke redusert bruken av institutta, samstundes som talet på søknader har gått ned medan talet som blir tatt inn held seg nokså konstant.
- Rekruttering til visse fagstillingar, særleg legestillingar, er vanskeleg, delvis grunna institutta si lokalisering utanfor helseinstitusjonar og få faste legestillingar.
- Bygningsmassen (særleg i Oslo) er gamal og uhensiktsmessig; usikker framtid har hindra realisering av planlagt nybygg.
Foreslåtte tiltaki
- Klargjere institutta si primære målgruppe: hovudtilbod til klientar med fysiske sjukdomar/skadar, med avgrensa og målretta innsats for psykiske/sosiale klientar.
- Styrke samhandling og rollefordeling med fylkesvise sosialmedisinske avdelingar og helsevesenet gjennom formelle avtalar og samarbeidsrutinar.
- Redusere flaskehalsen i diagnostikk ved å auke kapasiteten i klarleggingsarbeidet (kortare ventetid, meir personale, effektivare rutinar).
- Utvide og omstrukturere treningslova mot service- og kontoryrke gjennom nytt opplæringsinnhald og praksissamarbeid med lokalt arbeidsliv.
- Opprette faste legestillingar og tettare fagleg integrasjon med helsevesenet for å betre rekruttering og fagleg kontinuitet.
- Utvikle meir utadrettet verksemd (teamreiser, distriktsarbeid) slik at attføring i nærmiljø kan styrkjast, samstundes som institutta tilbyr regionale spesialtenester.
- Ta klare avgjerder om bygningsbruk: investere i nytt eller omdisponere eksisterande anlegg avhengig av funn om framtidig funksjon og kapasitet.
Spør NOUgla KI-assistent
