Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1980)
NOU 1980: 33 - Sysselsetting og arbeidsmiljø i 80-årene
Denne utgreiinga gir ein brei vurdering av korleis teknologisk og økonomisk utvikling ved inngangen til 1980-åra kan påverke sysselsetting og arbeidsmiljø i Noreg. Rapporten set informasjonsteknologi inn i eit samfunnsmessig perspektiv og understrekar at teknologien sjølv ikkje avgjer konsekvensane; spreiing og verkningar blir i stor grad styrte av økonomiske, organisatoriske og politiske val.
Emneord:SysselsettingArbeidsmiljøTeknologisk utviklingInformasjonsteknologiArbeidsmarkedspolitikkOffentlig sektorØkonomisk vekstArbeidsbetingelserArbeid, velferd & inkluderingArbeidsmarked & arbeidsrettØkonomiArbeidsliv
Hovedfunni
- Internasjonal økonomi mot låg vekst og aukande arbeidsløyse gir grunnleggjande usikkerheit for 1980-åra.
- Energikrisa og venta auking i oljepris vert rekna som drivkrefter som kan dempe global etterspurnad.
- Noreg kan få eit relativt økonomisk forsprang gjennom oljeinntekter, men dette løser ikkje strukturelle sysselsettingsproblem utan strategi.
- Offentleg sektor har ei nøkkelrolle for sysselsettinga, fordi mange offentlege tenester er arbeidsintensive.
- Informasjonsteknologi er ein basisteknologi med brei bruksradius, men spreiinga blir styrt av organisatoriske, økonomiske og politiske avgjerder.
- Rask produktivitetsauke vil ikkje automatisk gi massiv arbeidsløyse; teknologisk spreiing skjer gradvis og påverkar sektorar ulikt.
- Innføring av informasjonsteknologi kan både eliminere monotont/helsefarlig arbeid og skape nye utfordringar for arbeidsmiljø og arbeidsorganisering.
Foreslåtte tiltaki
- Aktivt styre teknologispreiing gjennom offentleg politikk som tek omsyn til fordelings- og sysselsettingsmål.
- Prioritere arbeidsintensive offentlege tenester for å oppretthalde sysselsetting og sosialt tilgjengelege tenester.
- Utvikle langsiktig strategi for bruk av oljeinntekter som tek omsyn til sosiale kostnadar ved omstilling.
- Leggje til rette for medverknad frå arbeidstakarar og faglege organ ved innføring av ny informasjonsteknologi.
- Fremje investeringar i opplæring og omskolering for å møte endringar i kompetansebehov som følgjer av teknologi.
- Reglar og standardar for å unngå negative arbeidsmiljøkonsekvensar ved automatisering og endra arbeidsorganisering.
- Overvaking og analyse av teknologisk spreiing for å kunne justere politikk etter faktiske effektar på sysselsetting og arbeidsmiljø.
Spør NOUgla KI-assistent
