Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1980)
NOU 1980: 4 - Rentepolitikk
Utgreiinga drøftar norske erfaringar med rentepolitikk etter krigen, bakgrunnen for omleggingar og dei samfunnsøkonomiske problema som følgjer av ulike renteregimer. Ho peikar på konfliktar mellom mål: stabil prisnivå, full sysselsetting, jamn fordeling og effektiv ressursbruk.
Emneord:RentepolitikkMakroøkonomisk stabilitetKredittstyringFinanspolitikkPrisstabilitetRessursallokeringRentesubsidierØkonomisk politikkFinans, skatt & makroøkonomiMakroøkonomi & konjunkturstyringØkonomiFinans
Hovedfunni
- Etterkrigsperioden har vore prega av skiftande rentepolitikk: frå administrativ normering til meir indirekte styring, med vesentlege omleggingar i 1977.
- Administrativt fastsette renter skaper kredittrasjonering og vridningar i investeringar og forbruk, særleg i regulerte marknader som bustadsektoren.
- Renten har tydlege fordelingsverknader: varige renteendringar påverkar inntekt og formue ulikt etter alder, eigedom og formuesstruktur.
- Høg internasjonal rente og prisstiging svekkjer norske moglegheiter til autonom rentepolitikk utan samordning med valutastrategi og finanspolitikk.
- Empiriske analysar i utgreiinga viser at renteendringar gir moderate, men ikkje uvesentlege effektar på investeringsefterspørsel og økonomisk aktivitet, avhengig av kredittrasjonering og institusjonelle forhold.
- Indirekte verkemiddel (kredittrammer, reservekrav, marknadsoperasjonar) er meir eigna enn administrativ rentefastsetjing for å styre kredittmengda i ein open økonomi.
- Direkte rentesubsidier og omfattande reguleringar har store fordelingskostnader og gir mindre målretta ressursbruk enn alternative støtteordningar.
Foreslåtte tiltaki
- Prioritere prisstabilitet og makroøkonomisk koordinering som hovudmål for rentepolitikken, og klargjere rangering av mål i nasjonal strategi.
- Overføre hovudvekta frå administrativ rentefastsetjing til marknadsbaserte renter kombinert med indirekte kredittstyring (reservekrav, likviditetsstyring, open marknadsoperasjonar).
- Avvikle eller trapp ned generelle rentesubsidier til fordel for direkte, målretta overføringar eller stønadsordningar til låginntektsgrupper.
- Innføre tydelege retningslinjer for samordning mellom penge-, finans- og valutapolitikk, med klåre ansvarsforhold ved trugslar mot betalingsbalansen.
- Styrke overvakinga av kreditt- og likviditetsforhold, og leggje årlige kredittbudsjetter og scenarioanalyser til grunn for politikken.
- Gjennomføre gradvis liberalisering og meir transparens i bustad- og obligasjonsmarknaden for å redusere vridningar og gjere pris- og renteverknader meir klare.
- Leggje opp førebyggande reglar mot kredittrasjonering ved å tilpasse reguleringsverkemiddel etter marknadssituasjon og sikre at bankar og pengeinstitusjonar har tilstrekkeleg likviditet.
Spør NOUgla KI-assistent