Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1981)
NOU 1981: 1 - Foreløpig grunnlag for inntektsoppgjørene 1981
Denne rapporten gjev eit oppdatert grunnlag for inntektsoppgjeret kring årsskiftet 1979/80. Ho tek for seg utviklinga i lønnsnivå, lønnsglidning, låglønnsordningar og statleg medverknad i eit år prega av inntektsstopp og etterfølgjande reguleringar.
Emneord:ForeløpigInntektsoppgjøreneInntektsoppgjørLønnsnivåLønnsglidningLavlønnsordningerØkonomisk rammeKonkurranseevneProduktivitetsøkningStatlig medvirkningFinans, skatt & makroøkonomiMakroøkonomi & konjunkturstyring
Hovedfunni
- Meklingsforslaget la til grunn ei årslønnsvekst på om lag 8 % frå 1979 til 1980 inkludert 3 % lønnsglidning.
- Låglønnstillegg vart etablert med differensiert nivå etter bedriftenes fortjenestenivå (frå kr 0,50 til kr 3,00 pr. time i utgangspunktet).
- Garanti‑ og lågtillegg pr. 1. april/1. oktober 1980 var maksimert til om lag 88 øre pr. time samla; tillegg utover dette kunne refunderast frå fond.
- Finansiering av låglønnsordninga skjer 50/50 mellom bedrifter og arbeidstakarar; arbeidstakarane betalar eit tarifffestet trekk på 19 øre pr. time.
- Staten bidrog med samla ca. 1,4 milliardar kroner for å støtte gjennomføringa av oppgjeret.
- Partane vart einige om å begrense sentrale forhandlingar til årleg, og opna berre for lokale forhandlingar ein gong per avtaleår innan ramma.
- Statistiske strukturelle endringar (skifte av arbeidstakarar mellom bedrifter, endra tillegg) kan gje feilaktig registrert lønnsglidning, og krev nærare analyse.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre låglønnsordning finansiert gjennom både arbeidsgivarbidrag og eit tarifffastsett trekk for arbeidstakarane (19 øre pr. time).
- Maksimere garanti‑ og lågtillegg til ei fast grense (cirka 88 øre pr. time) med refusjonsordning for tillegg over denne grensa.
- Staten skal yte direkte økonomisk støtte (framført forslag: ~1,4 mrd kr) for å lette omstilling og gjennomføring.
- Avgrense sentrale forhandlingar slik at partsvis lokale forhandlingar berre kan finne stad ein gong per avtaleår innan ramma.
- Etablere krav om at lønnsreguleringar som knyter seg til endra fortjenestenivå må relaterast til bedriftenes reelle økonomiske stilling og produktivitetsutvikling.
- Opprette eit særskilt utval for å analysere strukturelle endringar i lønnsstatistikken og skilje reell lønnsglidning frå statistiske effektar.
- Dersom gjennomsnittleg lønnsglidning overskrid 3 % i avtaleåret, innføre eit «tak» på glidning i neste avtaleår og forhandle om størrelsen sentralt.
Spør NOUgla KI-assistent