Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1981)
NOU 1981: 18 - Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 1981
Denne NOU-rapporten vurderer det økonomiske grunnlaget for lønns- og inntektsoppgjera i 1981, med særleg merksemd mot vekst i disponibel realinntekt, sektorbidrag og usikkerheita i nasjonalrekneskapstal. Rapporten peikar på ein uventa sterk vekst i disponibel realinntekt frå 1979 til 1980 (10,5 %), der oljeutvinning og rørtransport av olje og gass bidrog tydeleg meir enn alle andre næringar samla.
Emneord:InntektsoppgjøreneInntektsoppgjørDisponibel realinntektNasjonalregnskapOljeutvinningBytteforholdet overfor utlandetNetto utenlandsgjeldØkonomisk grunnlagSektoravhengig utviklingFinans, skatt & makroøkonomiMakroøkonomi & konjunkturstyringUtdanning
Hovedfunni
- Disponibel realinntekt for Norge vaks med 10,5 % frå 1979 til 1980.
- Oljesektoren (utvinning og rørtransport) gav 2,8 prosentpoeng av veksten i disponibel realinntekt i 1980, og utgjorde meir enn halvparten av produksjonsvekstbidraget.
- Produksjonsvekst i øvrige næringar bidrog berre med om lag 1,2 prosentpoeng til realinntektsveksten i 1980.
- Bytteforholdet (prisforholdet mellom eksport og import) auka markant i 1979–1980 etter ei langvarig svekking gjennom 1970-åra.
- Netto rente- og stønadsbalanse mot utlandet endra seg lite frå 1979 til 1980; korrigert for innanlandsk prisstigning bidrog reduksjon i underskotet til å styrke disponibel realinntekt.
- Førebelse driftsresultattal blir ofte revidert kraftig; gjennomsnittsrevisjonen for siste år var 7,7 % utan omsyn til fortegn, med særleg store endringar i industrien (føreløpige tal justert ned i gjennomsnitt nær 3 %).
- Bruk av 1975-prisar i berekningar kan undervurdere sektorbidrag (særleg olje) samanlikna med om ein brukte meir oppdaterte prisnivå, og dermed gje misvisande bilde ved kortsiktig analyse.
Foreslåtte tiltaki
- Gjenomfør auka transparens og systematisk dokumentasjon av revisjonar i driftsresultat og nasjonalrekneskap slik at oppgjørs-partane kjenner usikkerheitskjeldene.
- Vurder bruk av meir oppdaterte prisdeflatorar ved måling av produksjonsvekst, særleg for sektorar med sterk prisendring (til dømes olje).
- Ta særskild omsyn til oljeavhengigheita i inntektsoppgjer — vurder korleis ein fordeler inntektsvekst som i stor grad kjem frå petroleumssektoren.
- Integrer vurderingar av bytteforhold og betalingsbalansen i lønnsforhandlingane for å avklare berekraften i lønnsvekst.
- Etabler regelmessige stresstestar av nasjonalrekneskapstal for å fange opp konsekvensar av store revisjonar før oppgjer sluttførast.
- Opprett betre sektorstatistikk og kortare tidshorisont for reviderte tal for å redusere feilmarginar i industrirekneskap.
- Ta omsyn til netto utanlandsgjeld og rente-/stønadsbalansen ved utforming av økonomisk politikk og inntektsrammer for å sikre langsiktig betalingsbalanse.
Spør NOUgla KI-assistent