Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1981)
NOU 1981: 26 - Videogram
Denne NOU-en analyserer framveksten av videogram (video-opptakarar og videoprogram) som eit nytt massemedium i byrjinga av 1980-åra. Utgreiinga tek for seg tekniske standardar, marknadssituasjonen og korleis video kan nyttast både til privat vising i heimar og til offentleg vising i institusjonar og møteplassar.
Emneord:VideogramMassemediumTeknisk standardiseringPiratkopieringDistribusjonsmønsterOffentleg politikkKulturelle moglegheiterKultur, medier & fritidKultur, kunst & kulturarvKultur
Hovedfunni
- Videoteknologiens marknad veks raskt, men framtidig teknisk utvikling og forbrukarmønster er uvisse.
- To hovudformer for massekommunikasjon: massedistribusjon til private hushald og massedistribusjon ved offentleg vising, med ulike aktørar og problemstillingar.
- Tekniske standardar (kassett/plateformat og utstyrskvalitet) har stor betydning for pris, kvalitet og interoperabilitet på marknaden.
- Videobransjen i Noreg er under utvikling; både produsentar, distributørar og formidlarar ser marknadspotensial, men strukturen er fragmentert.
- Risiko for piratkopiering og konflikt kring rettigheiter er eit vesentleg problem for kommersiell distribusjon og opphavsrettsvern.
- Video vil påverke og konkurrere med andre massemedium samtidig som han kan opne for desentraliserte, lokale og institusjonelle bruksformer.
- Institusjonell bruk (skule, bibliotek, helse og offentleg sektor) representerer eit viktig og særskilt bruksområde med eige teknisk og formidlingsbehov.
Foreslåtte tiltaki
- Fremje og koordinere teknisk standardisering for kassett- og plateformat for å sikre kompatibilitet og marknadsorden.
- Utarbeide reglar og handlingsplan mot ulovleg kopiering, inkludert forsterka opphavsrettsvern og handhevingsmekanismar.
- Utvikle offentlege støtteordningar eller insentiv for eigenproduksjon og norsk innhald til videogram, særleg for lokale og institusjonelle aktørar.
- Klargjere rettigheits- og lisensregime for privat og offentleg vising, slik at produsentar, rettshavarar og formidlarar får avklarte økonomiske rammer.
- Kartleggje og evaluere samspel mellom video og andre massemedium for å unngå uhensiktsmessig kanalfragmentering og urimeleg konkurranse.
- Tilrå vidare undersøkingar og løpande monitorering av marknad, teknologisk utvikling og brukarpraksis før omfattande lovgjeving.
- Legge til rette for desentraliserte formidlingsarenaer (bibliotek, lokale visingsrom, institusjonar) gjennom organisatorisk støtte og kompetansebygging.
Spør NOUgla KI-assistent