Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1981)
NOU 1981: 47 - Behovet for internasjonalisering av norsk næringsliv
Denne utgreiinga vurderer kvifor og korleis norsk næringsliv — særleg industrien — bør orientere seg sterkare mot utlandet. Ho tek utgangspunkt i økonomiske endringar som aukande internasjonal konkurranse, teknologisk omstilling og behov for stordriftsfordelar.
Emneord:InternasjonaliseringNæringslivUtenlandsinvesteringerEksportfremmeKonkurranseevneNorsk industriVerkemiddelapparatSkattemessige rammevilkårNæring, energi & distriktNæringsutvikling, innovasjon & landbrukNæringsutvikling & innovasjonØkonomi
Hovedfunni
- Norsk industri står ovanfor aukande internasjonal konkurranse som krev tilpassing gjennom utanlandsinvesteringar for å oppnå marknadsnærleik og konkurransedyktig produksjon.
- Sentrale bedriftsmotivar for å etablere seg i utlandet er marknadsnærleik, lågare produksjonskostnader og stordriftsfordelar.
- Utenlandsinvesteringar kan vere både bedriftsøkonomisk lønsame og samfunnsøkonomisk utfordrande med omsyn til sysselsetjing, leverandørlenker og utanriksøkonomi.
- Eksisterande nasjonale ordningar (tilskot, lån, garantiar, Industribanken/Industrifondet, Norges Eksportråd) har avgrensa kapasitet og varierande målretta støtte til internasjonalisering.
- Skatte- og avgiftsreglar, særleg spørsmål rundt utbyttebeskatning og behandling av underskott, er viktige hinder eller insentiv ved utanlandsetablering.
- Mange investeringar i utviklingsland krev spesielle ordningar (NORAD-lån, blandede kredittar, parallellfinansiering) på grunn av høgare politisk og økonomisk risiko.
- Kompetanse og opplæring av personell til internasjonal verksemd blir identifisert som kritisk for å sikre lønsemd og driftssikkerheit ved utlandsetableringar.
Foreslåtte tiltaki
- Styrkje foretakenes eigenkapital gjennom tiltak som fondsavsetningar og skattefrådrag ved aksjesparing for å gjere norske selskap meir robuste ved internasjonalisering.
- Opprette eller tilpasse eigna utanlandsaksjefond eller målretta aksjefond som kanal for privat kapital til internasjonal satsing.
- Innføre eller utvide kreditt- og garantiordningar som avdekkar delvis forretningsmessig risiko, kombinert med krav om risikoanalyse og finansiering frå private aktørar.
- Gi målretta tilskot til forundersøkingar og anbudsgarantiordningar for å redusere inngangsbarrierar for norske selskap i utlandet.
- Klarleggje og justere skattemessige reglar ved etableringar i utlandet (utbyttebeskatning, dobbelbeskatningsreglar, behandling av underskott) for å unngå utilsikta konkurransevridingar.
- Omorganisere eller koordinere offentlege verkemiddel (NORAD, Eksportkreditt, Industribank/Industrifond) for å sikre meir effektiv parallell- og blandingsfinansiering ved investeringar i utviklingsland.
- Satsing på opplæring: stønad og rammeverk for kompetansebygging i verksemdene og ekstern opplæring for personell som skal drive eller leie utanlandsverksemd.
Spør NOUgla KI-assistent