Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1982)
NOU 1982: 11 - Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 1982
Denne utgreiinga vurderer utviklinga i Noreg sin disponible realinntekt fram mot og i 1981, med særleg vekt på kva faktorbidrag som ligg til grunn for inntektsveksten. Ho peikar på at den samla veksten i disponibel realinntekt var avdempa frå 1980 til 1981 (2,7 %), etter kraftige aukeår 1979–1980.
Emneord:InntektsoppgjøreneInntektsoppgjørDisponibel realinntektOljesektorenBytteforholdNasjonalregnskapPrisdeflatorerPrognoseteknikkerMakroøkonomiFinans, skatt & makroøkonomiMakroøkonomi & konjunkturstyringUtdanning
Hovedfunni
- Vekst i disponibel realinntekt for Noreg var 2,7 % frå 1980 til 1981, etter 10,4 % auke frå 1979 til 1980.
- Produksjonsvekst i andre næringar enn olje gav eit samla bidrag på +0,7 prosentpoeng til realinntektsveksten i 1981.
- Nedgang i produksjon knytt til utvinning, rørtransport og oljeboring gav eit negativt bidrag på om lag -0,6 prosentpoeng i 1981.
- Forbetring i bytteforholdet (høgare råolje- og naturgassprisar) bidrog med om lag +2,5 prosentpoeng til realinntektsveksten i 1981.
- Endringar i rente- og stønadsbalansen med utlandet hadde berre ein liten nettoverknad på disponibel realinntekt i 1981 (+0,1 prosentpoeng).
- Store revisjonar i driftsresultata i tidlegare år (t.d. +35 % og +41 % i enkelte revisjonsrundar) synleggjer metodiske usikkerheiter i nasjonalrekneskapet.
- Valet av prisgrunnlag (1975-prisar kontra 1980-prisar) har stor innverknad på kor stor effekt oljenæringa tilskrivast i realinntektsrekneskapen og påverkar målingane av produksjons- og prisvekst.
Foreslåtte tiltaki
- Forbetre og standardisere prisdeflatorar for innanlandsk anvending slik at effektane av oljeprisendringar og øvrige prisendringa kan splittast meir presist.
- Utvikle og dokumentere betre prognoseteknikkar for prisanslag og bytteforholdsberekningar som nyttast i inntektsanalysar.
- Auke transparensen omkring revisjonspraksis i nasjonalrekneskapet, særleg for driftsresultat i industrien, med konsekvensanalysar ved større revisjonar.
- Innføre alternativrapportering med fleire prissett (t.d. både 1975- og 1980-prisar) for å synleggje føresetnadssensitivitet i hovudtabellar og vurderingar.
- Ta høgde for oljesektoren sin høge volatilitetsrisiko i vurderingar av disponibel inntekt ved å presentere scenarier for ulike produksjons- og prisbaner.
- Styrke vurderinga av rente- og stønadsbalansen mot utlandet, inkludert deflatorkorrekjsonar, for å vurdere internasjonale inntektsstraumar meir treffsikkert.
- Bruke analysane som grunnlag for betre avgrensa og faktabaserte lønnsoppgjer, der informasjon om sektorspesifikk produksjon, bytteforhold og nasjonalrekneskapsusikkerheit er eksplisitt nyttiggjort.
Spør NOUgla KI-assistent
