NOU 1982: 17 - Ny tinglysingslov

Utredninga peikar på at tinglysing i praksis har fått fleire funksjonar enn berre rettsvern, og at dagens regelverk ikkje lenger er tilpassa samfunnsutfordringar eller tekniske moglegheiter. Det er utfordringar med at dokument blir tinglyst utan rettsleg behov, at tinglysingskontora må vidareformidle mange meldingar, og at manglande samordning med andre register svekkjer kontroll og informasjonsgrunnlag for arealforvaltning.

Hovedfunni

  • Tinglysingssystemet har i praksis fleire formål enn rein sikring av rettar; mange dokument blir tinglyst av administrative eller praktiske grunnar.
  • Tinglysingskontora sender ei rekkje meldingar (særleg om heimelsovergang) til mange brukarar, noko som innebærer ressursbruk og mogleg dobbeltarbeid.
  • Manglande samordning med planlagd grunneiendomsregister/Geodatasystem svekkjer kontroll med arealdisponering og informasjonsgrunnlaget for forvalting.
  • Inkorrekt, utdatert eller mangelfullt grunnbokstoff krev omfattande sanering før maskinell overføring til EDB-system.
  • Eksisterande reglar om sletting er utilstrekkelege ved forsvunne heimelshavarar, ukjende rettighetshavarar og oppløyste organisasjonar.
  • Overgang til EDB vil endre risiko bilete (forfalskning, skade, tilgangskontroll) og krev særskilde regelverksjusteringar.
  • Regelverket må klargjere registerførarens plikt/rett til å nekte tinglysing og konsekvensane for registerets truverde og klageordningar.

Foreslåtte tiltaki

  • Innføre ei ny tinglysingslov som tydeleg avgrensar tinglysingens hovudfunksjonar og formål.
  • Avgrense kva slags dokument som kan tinglysast for å unngå unødvendige registreringar og redusere administrativ belastning.
  • Samordne tinglysingsregisteret med eit nasjonalt grunneiendoms-/geodatasystem for betre arealstyring og færre dobbeltrampar.
  • Gjennomføre ein nasjonal saneringsoperasjon av grunnbokstoffet før overgang til EDB/maskinlesbar form.
  • Innføre klare reglar for sletting ved ukjend eller forsvunnen heimelshavar, og vurdera tidsavgrensa verknad for enkelte heftelsar.
  • Utarbeide regler og forskrifter som tek høgde for EDB-sikkerheit, autentisering og sporing for å minske forfalskningsrisiko.
  • Klargjere registerførarens plikter og heimlar til å nekte tinglysing, samt etablere eigna klage- og kontrollordningar (administrativ eller juridisk prøving).
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Generer eit dialogsammendrag mellom to analytikarar
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord739 sider (184 750 ord)
Estimert Lesetidca. 840 minutt
Visningar & AktivitetFørste oppslagSiterer 73 • Sitert av 10
Levert Til & DatoPublisert 1982Mottakar: Justis- og politidepartementet
Justis- og politidepartementet
Landingsside hjå NB.no Last ned PDF (NB.no)