Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1982)
NOU 1982: 21 - Sivile og militære flyruter
Utgreiinga tek for seg konfliktområde og moglegheiter når Forsvaret nyttar eigne flyruter for personell‑, materiell‑, øvingar og permisjonsreiser, medan sivile flyselskap driv rutetrafikk for allmenn transport.
Emneord:SivileMilitæreFlyruterSivile flyruterMilitære flyruterLuftfartForsvaretRutetrafikkBeredskapSamfunnsøkonomiTransport, kommunikasjon & infrastrukturLuftfart & sjøtransport
Hovedfunni
- Forsvaret driv eigne rutenett primært for avdelingstransport, avløysing, trening, materiell og regulativfestede permisjonsreiser, med vekt på beredskap, opplæring og velferd.
- Krav frå sivile og regionale aktørar om større bruk av sivile rutefly for militær transport er særleg sterkt i Nord‑Noreg for å betre sivil tilgong og arbeidsplassar.
- Det finst systematiske utfordringar i transportkontroll og terminalteneste ved overgang mellom militær og sivil trafikk som krev felles rutinar og ansvarsklarering.
- Økonomisk er det både potensiale for innsparing ved overføring til sivile rutefly og ekstra kostnader knytt til kompenserande tiltak (charter, utanlandsk materiell, kapasitetstoppar ved permisjon).
- Kortbane‑ og lokaltilbod som Forsvaret nyttar kan ikkje alltid erstattast av det sivile rutenettet utan tap av beredskap eller vesentleg forlenging av reisetid.
- Permisjonsavvikling og velferdsreiser legg store, periodiske krav på kapasitet som påverkar både militære ruter og sivil trafikk på bestemte tidspunkter.
- Det finst tekniske og organisatoriske løysingar (tilbringerteneste, charter, tidsmessig koordinering) som kan redusere ugang og styrke integrasjonen mellom militær og sivil luftfart.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre ein nasjonal samordningsmekanisme mellom Forsvarets transportkontroll og Samferdsels‑/Luftfartsverk for planlegging av rutebehov og bruk av sivile ressursar.
- Avgrense militære ruter til kritiske beredskaps‑ og kortbaneoppdrag, og overføre ikkje‑kritiske permisjons‑ og tjenestereiser til sivile rutefly der praktisk mogleg.
- Etablere økonomiske ordningar for kompensering til sivile flyselskap ved overtak av militære flygingar, inkl. charter‑tillegg ved toppar i kapasitetsbehov.
- Utarbeide felles operative rutinar og terminalprosedyrar for effektiv overgang mellom militær og sivil handtering av passasjerar og materiell.
- Sikre kortbane‑tilgang og handlingsberedskap ved å behalde eigna militær kapasitet ved basar der sivile tilbod ikkje dekkjer operative krav.
- Innføre rutinar for forutsigbar permisjonsplanlegging og tilbringertenester som reduserer behovet for ekstra flyavgangar i høgsesong.
- Gjennomgå regelverk og forskrifter for å tilpassa lovgiving og ansvar slik at samordning mellom militær og sivil luftfart kan gjennomførast praktisk og økonomisk effektivt.
Spør NOUgla KI-assistent
