Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1982)
NOU 1982: 29 - Kirurgisk kreftomsorg i Norge
Denne NOU-en kartleggjer omfanget og organiseringa av kirurgisk kreftomsorg i Noreg, med mål om å avgrense kva som bør liggje på fylkes-, region- eller flerregionalt nivå. Rapporten peikar på aukande krefthyppigheit, ureint fordelte ressursar og behovet for meir koordinert, multimodal behandling der kirurgi ofte er sentralt.
Emneord:KirurgiskKreftomsorgKirurgisk kreftomsorgKreftbehandlingMultimodal behandlingRegionsykehusDet norske radiumhospitalFaglig kvalitetSpesialisthelsetjenesteHelsekoordineringStatsforvaltning & demokratiDigitalisering, personvern & KI
Hovedfunni
- Om lag 15 % av inneliggjande pasientar ved kirurgiske avdelingar er kreftpasientar; dei nyttar om lag 15 % av liggedøgna.
- Dei fem «små» spesialitetane (øre-nese-hals, auge, barnekirurgi, nevrokirurgi, plastikk) utgjer samla berre ca. 7–8 % av nye kirurgiske krefttilfelle.
- Majoriteten av kurativ kirurgisk behandling for vanlege krefttypar skjer på fylkesnivå, medan visse typar (t.d. store delar av øre-nese-hals-tilfelle) i større grad håndterast på regionsnivå (om lag 43 % i denne spesialiteten).
- Prevalensstudien i januar 1982 fann at om lag 5 % av inneliggjande pasientar i somatiske sjukehjem var pleietrengande kreftpasientar.
- Utvalet estimerer eit samla dagens behov på omkring 124 regionsenger for kirurgisk kreftomsorg, venta å auke til 135 innan 1985, med bl.a. ca. 18 nevrokirurgiske og ca. 3 barnekirurgiske senger.
- Av desse regionressursane vil kring 60 sjå til helseregion 1 og 2, og inntil 25–30 senger foreslåast lagt til Det Norske Radiumhospital for kirurgiske regionsoppgåver.
- Det finst omfattande bruk av adjuvant terapi (strålebehandling, cytostatika, hormon, immunosuppressiva) både før, under og etter kirurgiske inngrep ved både fylkes- og regionsjukehus.
Foreslåtte tiltaki
- Prioritere etablering av lokale handlingsprogram og evaluering av dagens behandlingsmetodar for moderne, multimodal kreftbehandling.
- Leggje om lag 25–30 kirurgiske regionsenger for generell kirurgi og grenspesialitetar til Det Norske Radiumhospital i helseregion 1 og 2, med fleksibel sengebruk.
- Opprette felles kreftråd for helseregion 1 og 2 og koordinere behandlingsansvar mellom Det Norske Radiumhospital og regionsjukehusa.
- Sikre øyremerkte stillingar i regionsjukehus for å auke kirurgisk onkologisk erfaring, utan å opprette ei eiga spesialitet per no.
- Nedleggje den underutnytta sengeavdelinga ved Røntgen-Radium-avdelinga ved Rikshospitalet og omdisponere ressursar i samsvar med regional samordning.
- Fremje avtaler som opnar for forskingshenvisningar til Det Norske Radiumhospital frå Østlandsområdet, slik at forskingsintensive pasientgrupper kan få tilgang til trials og vevprøvar.
- Nedsette eit raskt arbeidande utval med representantar frå regionsjukehusa, Det Norske Radiumhospital og Helsedirektoratet for å konkretisere fordeling av flerregionale oppgåver og kostnadsberekningar.
Spør NOUgla KI-assistent