NOU 1982: 34 - Kabel-fjernsyn

Utgreiinga tek føre seg kva for rammeverk og verkemiddel som trengst for å opne for fjernsynssendingar over eksisterande kabelnett i byar og tettstader. Ho byggjer på at det finst eit teknisk potensial i fellesantenne- og kabelnett, og at lovgjevinga allereie gir rom for avgrensa forsøksverksemd. Samfunnsutfordringa er todelt: korleis kombinere lokal ytringsfridom og mangfald i programtilbodet med behovet for nasjonal mediemangfald, offentlege interesser og tekniske og juridiske rammer; og korleis sikre at ny verksemd ikkje fører til netto offentlege kostnadar. Utvalet framhevar at kabelfjernsyn kan gje lokal produksjon og nærleik, men krev tydelege regelverk for konsesjon, programansvar, eigarforhold og økonomi. Det legg til grunn privat finansiering, og peikar på behov for tekniske standardar, etiske retningslinjer og klår fordeling av ansvar mellom kabelselskap, programtilbydarar og brukarar. Vidare tilrår utvalet institusjonelle løysingar som nærkastingsråd og konsesjonsvilkår for å handsame programinnhald, reklame, avisdeltaking og samspel med riksdekkjande kringkasting, slik at kabelfjernsyn blir eit tilskot til det norske medielandskapet utan å undergrave fellesomsorga i radio- og fjernsynsordninga.