Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1982)
NOU 1982: 43 - Brennevins-skjenkingen
Utgreiinga tek for seg korleis skjenking av brennevin er organisert og verkar i Noreg, med særleg fokus på forholdet mellom A/S Vinmonopolet, kommunal bevillingsmyndigheit og regulerende forskrifter. meld. nr. 88 (1972–73): å halde private fortenesteinteresser unna alkoholomsetnad, redusere totalkonsumet og fremje edruskap gjennom pris-, kontroll- og løyvesystem.
Emneord:Brennevins-SkjenkingenBrennevinsskjenkingAlkoholpolitikkVinmonopoletBevillingsmyndighetAlkoholforbrukEdruskapsarbeidSkjenketiderAldersgrenserStatsforvaltning & demokratiStatsorganisering, etikk & tilsynSamfunn
Hovedfunni
- A/S Vinmonopolet har i praksis monopolitten på skjenkebevillingen for brennevin, medan kommunane fastset lokale vilkår, skjenketid og antal skjenkestader.
- Regelverket krev at skjenking skal «gjere minst mogleg skade» og inneber aldersgrense (20 år), faste skjenketider og løyvetvang for brennevin.
- Saksbehandling skjer gjennom søknad frå skjenkested til Vinmonopolet, lokal befaring og kommunal godkjenning med uttale frå politi og edruskapsnemnd; praksis varierer mellom salgs- og ikkje-salgskommunar.
- Det finst detaljerte forskrifter og ein standardkontrakt som gjer skjenkebestyraren ansvarleg for lovleg skjenking, serveringsmengde, bruk av måleglass og avvising av berusa gjester.
- Det er aukande uro for at auka forbruk og liberalisering etter krigen undergrevjer edruskapspolitikken, særleg ved mangelfull kontroll og bevillingslaus skjenking i selskapslokale.
- Avgiftspolitikk og prisnivå blir framheva som eit av dei sterkaste instrumenta for edruskapsmål; rapporten anbefaler vurdering av indeksregulering framfor sprangvise avgiftshopp.
- Mandatet avgrensar vurderinga ved å ekskludere problem knytte til bevillingslaus skjenking, noko som etterlet ei viktig utfordring ubehandla.
Foreslåtte tiltaki
- Klargjere og eventuelt avgrense A/S Vinmonopolets høve til å stille betingingar for skjenking, slik at prinsippa i St.meld. nr. 88 ligg til grunn.
- Styrke kontroll- og handhevingsressursar lokalt og nasjonalt for å sikre etterleving av skjenkeforskriftene og motverke bevillingslaus skjenking.
- Innføre eller vidareføre regelmessig befaring og anonyme tilsyn for å kartleggje skjenkepraksis og publikums samansetnad ved søknadar.
- Justere avgifts- og prisregime ved å vurdere ei indeksregulering av alkoholprisane for å unngå store prishopp som stimulerer hamstring.
- Presisere og skjerpe reglar for skjenkebestyrarars utdanning, ansvar og sanksjonssystem ved brot på regelverket.
- Standardisere saksbehandlingsrutinar mellom salgs- og ikkje-salgskommunar, og avklare bruk av folkeavstemmingar der dette førekomme.
- Føreleggje nødvendige endringar i alkohollova og skjenkeforskrifter med omtale av økonomiske og administrative verknader før gjennomføring.
Spør NOUgla KI-assistent
