NOU 1982: 43 - Brennevins-skjenkingen

Utgreiinga tek for seg korleis skjenking av brennevin er organisert og verkar i Noreg, med særleg fokus på forholdet mellom A/S Vinmonopolet, kommunal bevillingsmyndigheit og regulerende forskrifter. meld. nr. 88 (1972–73): å halde private fortenesteinteresser unna alkoholomsetnad, redusere totalkonsumet og fremje edruskap gjennom pris-, kontroll- og løyvesystem.

Hovedfunni

  • A/S Vinmonopolet har i praksis monopolitten på skjenkebevillingen for brennevin, medan kommunane fastset lokale vilkår, skjenketid og antal skjenkestader.
  • Regelverket krev at skjenking skal «gjere minst mogleg skade» og inneber aldersgrense (20 år), faste skjenketider og løyvetvang for brennevin.
  • Saksbehandling skjer gjennom søknad frå skjenkested til Vinmonopolet, lokal befaring og kommunal godkjenning med uttale frå politi og edruskapsnemnd; praksis varierer mellom salgs- og ikkje-salgskommunar.
  • Det finst detaljerte forskrifter og ein standardkontrakt som gjer skjenkebestyraren ansvarleg for lovleg skjenking, serveringsmengde, bruk av måleglass og avvising av berusa gjester.
  • Det er aukande uro for at auka forbruk og liberalisering etter krigen undergrevjer edruskapspolitikken, særleg ved mangelfull kontroll og bevillingslaus skjenking i selskapslokale.
  • Avgiftspolitikk og prisnivå blir framheva som eit av dei sterkaste instrumenta for edruskapsmål; rapporten anbefaler vurdering av indeksregulering framfor sprangvise avgiftshopp.
  • Mandatet avgrensar vurderinga ved å ekskludere problem knytte til bevillingslaus skjenking, noko som etterlet ei viktig utfordring ubehandla.

Foreslåtte tiltaki

  • Klargjere og eventuelt avgrense A/S Vinmonopolets høve til å stille betingingar for skjenking, slik at prinsippa i St.meld. nr. 88 ligg til grunn.
  • Styrke kontroll- og handhevingsressursar lokalt og nasjonalt for å sikre etterleving av skjenkeforskriftene og motverke bevillingslaus skjenking.
  • Innføre eller vidareføre regelmessig befaring og anonyme tilsyn for å kartleggje skjenkepraksis og publikums samansetnad ved søknadar.
  • Justere avgifts- og prisregime ved å vurdere ei indeksregulering av alkoholprisane for å unngå store prishopp som stimulerer hamstring.
  • Presisere og skjerpe reglar for skjenkebestyrarars utdanning, ansvar og sanksjonssystem ved brot på regelverket.
  • Standardisere saksbehandlingsrutinar mellom salgs- og ikkje-salgskommunar, og avklare bruk av folkeavstemmingar der dette førekomme.
  • Føreleggje nødvendige endringar i alkohollova og skjenkeforskrifter med omtale av økonomiske og administrative verknader før gjennomføring.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Generer eit dialogsammendrag mellom to analytikarar
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord1 sider (250 ord)
Estimert Lesetidca. 2 minutt
Visningar & AktivitetFørste oppslagSitert av 4
Levert Til & DatoPublisert 1982
Landingsside hjå NB.no Last ned PDF (NB.no)