Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1983)
NOU 1983: 13 - Reksten-saken
Denne delen av NOU-en skisserer bakgrunnen og mandatet for ei grundig granskning av norske myndigheiter si handtering av skipsreiar Hilmar Reksten og dei føretak som var knytte til han.
Emneord:Reksten-SakenSkipsreiar hilmar rekstenNorsk garantiinstitutt for skip og borefartøyerGarantiengasjementKreditoravtalerSkatt-Og valutaforholdMyndighetshåndteringFinans, skatt & makroøkonomiSkatt, avgift & formueØkonomiFinansLov og rett
Hovedfunni
- Det fanst omfattande offentleg interesse knytt til garantiengasjement knytt til Reksten-flåten og spørsmål om desse var i samsvar med instituttets vedtekter og statlege føringar.
- Mandatet peiker særleg på behovet for å klarlegge om kreditorar sikra ved instituttets garantiar utførte transaksjonar eller åtferd som var inkompatibel med deira forhold til instituttet.
- Spørsmål vart reist om tilstrekkelege undersøkingar vart gjennomførde av styret og forretningsføraren før garantistillingar vart gitt, spesielt med omsyn til mogelege midlar kontrollert av Reksten i utlandet.
- Det ligg eit klart krav om å vurdere kva opplysningar om utanlandske midlar som kan ha vore kjende for dei som fekk garantiar eller disponerte bestemte skip (R/A Hadrian, R/A Trajan).
- Saka inkluderer også vurdering av kjøp av visse krav/aksjar frå Reksten-gruppa og lege av private akkordordningar og kreditorundersøkingar sommaren/hausten 1975.
- Mandatet ber om gjennomgang av myndigheitene si rolle i opprettinga og det følgjande arbeidet med Norsk garantiinstitutt, inkludert handsaming av reksten-tilknytte disposisjonar.
- Det er påpeikt naudsynt skiljet mellom faktaundersøking og rettsleg ansvar: kommisjonen skal ikkje ta stilling til straff- eller erstatningsansvar, men avdekke fakta som kan liggje til grunn for vidare rettslege eller administrative vurderingar.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre klare krav til dokumentasjons- og etterprøvingsplikt før statsgarantiar blir stilt, inkludert sjekk for kjente utanlandske midlar knytte til hovudinteressentar.
- Presisere og styrke retningslinjer i vedtekter for institutt som kan påføra staten garantiansvar, med krav om at prinsippielle saker blir meldt til relevant departement.
- Etablere rutinar for samarbeid mellom departement, Garantiinstitutt og revisjons-/tilsynsorgan for rask utveksling av informasjon ved store engasjement.
- Pålegg om obligatorisk kreditorundersøking og referanseinnhenting ved private akkordordningar som kan påverke offentlege garantiar.
- Innføre krav om at styret og forretningsførar dokumenterer aktsomheitsvurderingar skriftleg og arkiverer vurderingar som grunnlag for etterprøving.
- Styrke kontroll med valutamessige og skattemessige forhold i samband med garantistilling, med moglegheit for reversering eller tilleggsvilkår ved avdekka opplysningsmangel.
- Opprette klåre prosedyrar for kva opplysningar som skal delast med bostyremeldingar og rettsinstansar for å sikre fullstendig saksgrunnlag ved vurdering av statens forpliktelser.
Spør NOUgla KI-assistent