Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1983)
NOU 1983: 14 - Skoleledelse og skoleutvikling
Denne delinnstillinga analyserer korleis endringar i lovverk, rammeplanar og undervisningsmåtar i starten av 1980-åra påverkar skoleleiinga og den lokale skuleutviklinga. Utgreiinga peikar på ei samfunnsutfordring: å kombinere auka autonomi og lokal fridom med krav om fagleg fellesskap, likeverdigheit og nasjonale mål.
Emneord:SkoleledelseSkoleutviklingPedagogisk ledelseRammeplanerSentral styringLokalt selvstyreSkoledemokratiLærerutdanningKunnskap, utdanning & forskningBarnehage, oppvekst & grunnskoleBarnehage & grunnskoleUtdanning
Hovedfunni
- Skiftet frå sentralstyrt detaljregulering til rammelov og rammeplanar gir skolane større valfridom i lærestoff og arbeidsmåtar.
- Auka autonomi fører til betre moglegheiter for lokal tilpassing, men krev meir kompetent skoleleiing og administrativ kapasitet lokalt.
- Skoleleiarfunksjonen får nye, konfliktfylte rollelinjer mellom forvaltningsansvar og pedagogisk leiing.
- Det er manglande opplæring og rekrutteringsgrunnlag for rektorar; mange leiarar manglar tid og kompetanse til pedagogisk utviklingsarbeid.
- Mønsterplanen får kritikk for å svekke felles fagleg grunnlag og skape stor variasjon mellom skolar.
- Samarbeids- og rådsorgan har variabel aktivitet og funksjonalitet; praksis viser ofte lav reell medverknad frå heim og elev.
- Sentral forvaltning har avgrensa kapasitet til å støtte spreiing av vellykka utviklingsprosjekt og til å handsame avvik frå planverk.
Foreslåtte tiltaki
- Styrkje kompetansekrav og opplæringstilbod for skoleleiarar med fokus på pedagogisk leiing og administrasjon.
- Klargjere ansvar mellom kommunal/sentralt nivå og den enkelte skole gjennom presise forskriftsreglar for rammelov og rammeplanar.
- Innføre ordningar for betre ressursdeling og støtte frå sentrale faglege støtteinstansar for skoleutvikling.
- Revidere Mønsterplanen eller gi presiseringar for å sikre eit sterkare fagleg fellesskap utan å hemme lokal variasjon.
- Etablere obligatoriske ordningar for systematisk samarbeid mellom heim, elev og skole (samarbeidsutval) og styrke deira reelle innflytelse.
- Tilretteleggje for og stimulere alternative leiingsformer ved forsøk og evaluering, for å finne effektive organisasjonsmodellar.
- Bygge sentral kapasitet for å godkjenne, følge opp og spreie forsøksprosjekt, samt handtere avvik frå planverk på ein fagleg og rettferdig måte.
Spør NOUgla KI-assistent
