NOU 1983: 14 - Skoleledelse og skoleutvikling

Denne delinnstillinga analyserer korleis endringar i lovverk, rammeplanar og undervisningsmåtar i starten av 1980-åra påverkar skoleleiinga og den lokale skuleutviklinga. Utgreiinga peikar på ei samfunnsutfordring: å kombinere auka autonomi og lokal fridom med krav om fagleg fellesskap, likeverdigheit og nasjonale mål. Rapporten drøftar overgangen frå sterk sentral styring til meir lokale val om lærestoff og arbeidsmåtar, og korleis dette skiftet krev nye leiarroller og administrativ kapasitet. Skoleleiarar får større ansvar for pedagogisk leiing, planlegging og samarbeid med heim og lokalsamfunn, samtidig som dei møter spenningar mellom forvaltningsplikt, fagleg skjønn og ressursgrenser. Utvalet vurderer òg rekruttering, opplæring og alternative leiingsmodellar, og kritiserer vissa sider ved Mønsterplanen for å svekke felles fagleg grunnlag. Det vert framheva behovet for betre senterkapasitet for å støtte lokal utvikling, tydelege reguleringar for avvik frå planverk, og sterkare ordningar for skoledemokrati og samarbeid med foreldre og lokalsamfunn. Hovudkonklusjonen er at sterkare og meir profesjonell pedagogisk leiing, kombinert med klare rammer og støttande forvaltningskapasitet, er naudsynt for realisere ein decentralisert, men likevel samfunnsorientert skule.