Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1983)
NOU 1983: 18 - Fremdrift og rekkefølge i kraftutbyggingen
Denne delutgreiinga tek for seg korleis sentrale styresmakter kan påverke tempo og rekkefølgje i norsk vasskraftutbygging for å nå nasjonale energimål og handtere miljø- og distriktspolitiske omsyn. Bakgrunnen er prognosar om behov for auka kraftproduksjon mot 1985 og 1990 (mål på 94 TWh i 1985 og 104,7 TWh i 1990) og at mange vesentlege prosjekt framleis manglar konsesjon eller initiativ.
Emneord:FremdriftRekkefølgeKraftutbyggingenKraftutbyggingVasskraftutbyggingEnergimålMiljøpolitiske hensynDistriktspolitiske hensynKonsesjonSamfunnsøkonomisk lønnsomhetNæring, energi & distriktEnergisystem & fornybar energi
Hovedfunni
- Målsetjingar for fastkraft: 94 TWh i 1985 og 104,7 TWh i 1990 er lagt til grunn for planlegginga.
- Vedtatte prosjekt ventar å nå 1985-målet, men 1990-målet krev i tillegg prosjekt utan konsesjon i dag.
- Gjenværande vannkraftressursar er svært skjevt fordelte; hovudpotensialet ligg i Nordland, Sogn og Fjordane og Oppland.
- Regionale omsyn og lokale reservasjonar mot å levere kraft til underskotsområde forsterkar ubalansen i forsyninga.
- Staten/Statskraftverkene må spela ei leiande rolle i fordeling av gjenværande ressursar grunna få private utbyggingsrettar att.
- Det finst i dag ingen lovheimel for å påleggja kontraktsmessig sal mellom fylke eller å tvinga private eigarar til å byggja ut mot eiga vilje.
- Raskare igangsetjing av visse prosjekt vurderast som viktig for å redusere oljeinnsats fram mot århundreskiftet, men må vegast mot verneinteresser og krav til avkastning.
Foreslåtte tiltaki
- Innførje rettslege heimlar som gir sentrale myndigheiter moglegheit til å påleggja kraftselskap å byggja ut prioriterte prosjekt under bestemte vilkår.
- Utarbeida og vedta ein Samla plan for vassdrag med gruppering og prioritering etter samfunnsøkonomisk lønsemd og konfliktgrad.
- Intensivere undersøkingar og teknisk/fagleg kartlegging av gjenværande vassdrag for å skaffa betre grunnlag for rangering.
- Etablere økonomiske verkemiddel (staten sitt medverknadsansvar, støtte eller investeringar) for å ta del i eller igangsetja samfunnsøkonomisk ønskte prosjekt som private aktørar ikkje vil gjennomføra.
- Vurdere lovheimel for ekspropriasjon av kraftrettar eller rett til å disponera produksjon ved særskilte nasjonale behov, med krav til erstatning og rettssikring.
- Styrkje koordinering mellom sentrale og lokale myndigheiter for å handtera interregional forsyning og motverka konfliktar om ressursane.
- Prioritera utbyggingar som gir rask produksjonseffekt for å redusera oljeforbruk, samstundes som miljø- og avkastningskrav vert sikra.
Spør NOUgla KI-assistent