Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1983)
NOU 1983: 19 - Dagpenger under arbeidsløyse – omsorgsarbeid og utdanning
Utgreiinga tek utgangspunkt i at dagpengar etter folketrygdlova hovudsakleg blir gjevne til personar med tidlegare lønna arbeid. Ho har undersøkt om andre livsgrunnlag — særleg ulønna omsorgsarbeid i heim og gjennomgått utdanning — kan gi rett til dagpengar ved arbeidsløyse.
Emneord:DagpengerArbeidsløyseOmsorgsarbeidUtdanningArbeidsledighetFolketrygdlovenKvalifikasjonskravArbeidsmarkedKontantstøtteHelse & omsorgOmsorgstenester & pleieHelse
Hovedfunni
- Hovudregelen i dagpengereglane er rett til stønad knytt til tidlegare lønna arbeid; utvalet ønskjer ikkje å endre dette som grunnprinsipp.
- Det finst samfunnsgrupper (ulønna omsorgsarbeid i heim, nyutdanna) som kan ha vorte hindra frå å ta lønna arbeid av varig eller midlertidig karakter.
- Utvalet vurderte særskilt om omsorgsfunksjonar i heimen og skolegang/utdanning bør gi rett til dagpengar, utan å slutte utan vidare at dette skal vere universelt.
- Ei generell ordning som gir dagpengar til alle registrerte arbeidssøkjarar vil utgjere ein stor økonomisk belastning for folketrygda og medføre prioriteringskonfliktar med andre velferdsoppgåver.
- Administrative og formidlingsmessige kapasitetar ved arbeidskontora er tilstrekkelege for dagens regelverk, men ikkje for ei omfattande ny rett som krev meir kontroll og formidling.
- Moglege misbruk og regionale verknader er nemnde, særleg at utvida rett kunne få uheldige utslag i område med dårleg arbeidsmarknad.
- Utvalet la vekt på at økonomiske og administrative konsekvensar må klarleggast før eventuell utviding av rettigheitene.
Foreslåtte tiltaki
- Avvise ei generell utviding som gir dagpengar til alle registrerte arbeidssøkjarar utan krav til tidlegare arbeidsinntekt.
- Utgreie og vurdere avgrensa ytelsesrett for spesifikke grupper (t.d. langvarige omsorgsgivarar eller nyutdanna), med tydelege avgrensingar i vilkår og varigheit.
- Innføre tilleggskrav utover vanlege kvalifikasjonsvilkår for eventuelle nye grupper, slik som dokumentert omsorgsperiode, avslutta utdanning og aktiv jobbsøking.
- Vurdere likestilling av tidlegare sjukepengar og tidlegare dagpengar med arbeidsinntekt ved kvalifikasjonsberekning i særskilde tilfelle.
- Utarbeide klare reglar for korleis dagpengar skal bereknast for nye grupper som vert omfatta, inklusiv overgangsreglar.
- Kartleggje økonomiske og administrative konsekvensar grundig før lovendringar, inkludert kostnadsvurderingar og arbeidskontorenes kapasitet.
- Sikre kontroll- og formidlingstiltak (registrering, oppfølging, krav til arbeidsvillig åtferd) for å redusere risiko for misbruk og negative regionale effektar.
Spør NOUgla KI-assistent