Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1983)
NOU 1983: 2 - Lærerutdanning til videregående skole
Denne NOU-en analyserer prinsippa for og tilstanden i lærarutdanninga for vidaregåande skule i Noreg på byrjinga av 1980-talet. Utgreiinga tek for seg både fagleg og pedagogisk kompetanse, utdanningskapasitet, alderssammensetting blant tilsette, og samanhengen mellom studiefag, yrkespraksis og skulen sine behov.
Emneord:LærerutdanningVideregåendeSkoleVideregående skolePedagogisk kompetanseFaglig kompetanseUtdanningskapasitetEtterutdanningYrkeskompetanseSkolesektorenKunnskap, utdanning & forskningVidaregåande opplæring & yrkesfag
Hovedfunni
- Utdanningstilboda for lærarar til vidaregåande skule er fragmenterte: ulike løp ved universitet, pedagogiske høgskolar og forsøk gir sprik i innhald og kompetanse.
- Mange tilsette manglar både fullverdig fagleg fordjuping og formalisert pedagogisk praksis, særleg innan yrkesfaga.
- Kapasiteten ved utdanningsinstitusjonane er pressa; berekningar syner at dagens opptak og utdanningsvolum ikkje dekkjer dei venta behova ved utbygging av vidaregåande tilbod.
- Aldersfordelinga blant lærarane peikar mot komande utskifting: ein betydeleg andel av dagens tilsette ligg i eldre aldersgrupper.
- Samsvarskrav (kongruens) mellom studiefag/yrkesbakgrunn og undervisningsfag er uklare og ujamnt praktisert, noko som fører til kompetansemismatch i skulen.
- Pedagogisk utdanning er ulikt organisert; universitet og høgskular gjennomfører forsøk og nyordningar, men utan nasjonal eining i innhald eller krav.
- Etterutdanninga er underutvikla og manglar klar plassering i eit heilskapleg utdanningsløp, noko som svekker moglegheitene for løpande profesjonell utvikling.
Foreslåtte tiltaki
- Innfør nasjonale, tydelege kvalifikasjonskrav som kombinerer fagleg fordjuping og pedagogisk praksis for lærarar i vidaregåande skule.
- Standardiser og harmoniser dei pedagogiske- og faglærarprogramma på tvers av universitet og høgskular for å redusere fragmentering.
- Auka utdanningskapasitet ved sentrale institusjonar med målretta opptak for prioriterte fagområde, særleg innan yrkesfag.
- Etabler ein nasjonal plan for etter- og vidareutdanning med finansiering, obligatoriske karrierefasar og samarbeid mellom arbeidsgjevar og utdanningsinstitusjonar.
- Klargjer og innfør samsvarskrav mellom studiefag/yrkespraksis og undervisningsfag for å minske kompetansemismatsh.
- Set i verk ein handlingsplan med prioriterte tiltak og trinnvis gjennomføring, inkludert berekna kostnader og opptrappingsplan.
- Styrk koordinering mellom departement, utdanningsinstitusjonar og skoleeigarar for å sikre gjennomføring, oppfølging og evalueringsmekanismar.
Spør NOUgla KI-assistent
