Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1983)
NOU 1983: 24 - Satellittfjernmåling
Denne utgreiinga vurderer kor og når satellittbasert fjernmåling bør takast i bruk i Noreg, kva organisering som krevst, og kva forskings- og industrimoglegheiter som ligg i feltet. Bakgrunnen er aukande behov for å overvake vidstrakte maritime og terrestriske ressursar, følgje forureining, betre værvarsling og betre kartgrunnlag.
Emneord:SatellittfjernmålingFjernmålingsteknologiRessursovervåkingMiljøovervåkingVærvarslingKartleggingDatahåndteringRomforskningStatsforvaltning & demokratiStatsorganisering, etikk & tilsynSamfunn
Hovedfunni
- Satellittfjernmåling er relevant og kostnadseffektiv for overvaking av maritime territoriale interesser, særleg økonomiske soner og oljespor.
- Fjernmåling kan vesentleg styrkje overvaking av forureining (hav, vassdrag, luft) og redusere behovet for enkelte skip- og flyoperasjonar.
- Ressurskartlegging (havressursar, geologi, skog, dyrka mark, snødekke) blir mykje betre med kombinert bruk av passive og aktive sensorar, inkl. SAR.
- Meteorologi og værvarsling over hav og land kan betrast gjennom kontinuerleg satellittdata, med stor samfunnsnytte for kyst- og fiskerivirksomheit.
- Teknisk infrastruktur krev mottaksstasjonar, telemetri, preprosessering (geometrisk og radiometrisk korreksjon), arkivering og distribusjon for å gjere data brukbare på nasjonalt nivå.
- Kostnadsanalysar viser at satellittløysingar ofte er meir økonomiske på store og utilgjengelege område, men krev investering i nasjonal prosessering og kompetanse.
- Internasjonalt samarbeid og private tilbydarar spelar ei sentral rolle; ESA- og bilateralt samarbeid er viktige for tilgang til sensorar og tenester.
Foreslåtte tiltaki
- Etablere ei nasjonal organisatorisk eining for innsamling, prosessering, arkivering og distribusjon av fjernmåledata med klare ansvarsområder.
- Investere i mottaks- og prosesseringsinfrastruktur (telemetri, geometrisk/radiometrisk korreksjon, billedbehandling, arkiv) ved minst eitt nasjonalt senter.
- Prioritere bruk av satellittdata til maritim overvaking, forureiningsvarsling, ressurskartlegging og værvarsling i nasjonale planar og budsjett.
- Styrkje grunnlagsforsking og utvikling i marinbiologi, oseanografi, meteorologi og fjernanalytiske metodar ved universitet og forskingsinstitutt.
- Leggje til rette for samarbeid med internasjonale aktørar (særleg ESA) og oppmuntre offentleg-privat samarbeid for tenesteleveransar og eksportmoglegheiter.
- Gjennomføre økonomiske konsekvensanalysar og gradvis implementering for å redusere investeringstrykk og demonstrere nytteverdi i pilotprosjekt.
- Vurdere regelverk og retningslinjer for datadeling, arkivering og tilgang slik at offentlege etatar, forsking og næringsliv får forutsigbar tilgang til fjernmåledata.
Spør NOUgla KI-assistent
