Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1983)
NOU 1983: 29 - Om mål og virkemidler i penge- og kredittpolitikken
Utgreiinga tek for seg korleis penge- og kredittpolitikken i Noreg fungerte kring byrjinga av 1980-åra, med særleg merksemd på verkemiddelbruken for å halde kreditteiningane innanfor målsette rammer.
Emneord:VirkemidlerPengeKredittpolitikkenPengepolitikkKredittpolitikkKredittlovaKredittbudsjettFinanspolitikkLikviditetsvirkemidlerKredittinstitusjonerFinans, skatt & makroøkonomiFinansmarked & bankvesen
Hovedfunni
- Omfanget av administrativ bruk av verkemiddel etter kredittlova har vore stort og er ein viktig forklaring på problem med å nå kredittbudsjettmåla.
- Nominelle rentenivå har stege, samstundes som sentralbanken har utvikla nye likviditetsverkemiddel og låneordningar knytte til penge- og valutamarknaden.
- Det finst ei uro om avledde styringsmål er vel eigna og om dels fragmenterte verkemiddel gir ubalanse mellom kredittstyring og ønskje om høge investeringar og vekst.
- Rapporten dokumenterer strukturelle endringar i kredittmarknaden og skilnader i driftsresultat og rentemarginar mellom forretningsbankar, sparebankar og forsikringsselskap.
- Praktisk gjennomføring av rentepolitikk og emisjonsregulering etter hausten 1980 gav erfaringar som peiker på behov for betre instrumentkombinasjon og timing.
- Det er risiko for at vedvarande stram penge- og kredittpolitikk blir nødvendig fordi finanspolitikken kan ta tid å stramme inn, særleg gitt skatte- og subsidieordningar som påverkar etterspurnad etter kreditt.
- Rapporten inkluderer omfattande tabellar og analysetillegg som viser lån-, obligasjons- og innskottsutvikling, renteutvikling og kapitalkostnader for realinvesteringar.
Foreslåtte tiltaki
- Forbetre samordninga mellom penge- og finanspolitikk for å sikre at kredittbudsjettets mål er realistiske og gjennomførbare utan overdreven administrativ inngripen.
- Nye retningslinjer for kombinasjon og bruk av sentralbankens likviditetsverkemiddel og låneordningar for å påverke penge- og kreditttilbodet meir målretta.
- Gjennomgå og forenkle bruk av kredittloven slik at administrative tiltak berre nyttast der marknadsløysingar ikkje verkar tilfredsstillande.
- Ta omsyn til skattemessige og avskrivingsreglar når ein utformar kredittpolitiske tiltak for å unngå utilsikta stimulans til kredittetterspurnad.
- Oppretthalde og klargjere systemet med offentlege renteerklæringar for å gi marknadane forutsigbarheit, samstundes som ein vurderer graden av styring.
- Føreslå kortsiktige tiltak retta mot å skjerme investeringar i realkapital, til dømes selektive låneordningar eller temporære støtteordningar, under ein stram overordna politikk.
- Auka transparens og sekretariatssupport for å følgje opp måloppnåing: betre statistikk, faste evalueringar og bruk av tabellar/analyse som grunnlag for tiltak.
Spør NOUgla KI-assistent