Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1983)
NOU 1983: 30 - Krigsinvalidenes levevilkår
Utgreiinga kartlegg levevilkåra til norske krigsinvalide med sikte på å foreslå korleis overskotet frå minnemynten 1980 kan brukast til tiltak som raskt kjem dei eldre til gode. Rapporten peikar på at ei vesentleg gruppe krigspensjonistar slit med samansette helseproblem — både somatiske og psykiske etterverknader av krigserfaringar — i tillegg til sosial isolasjon og alkoholproblem.
Emneord:KrigsinvalidenesLevevilkårKrigsinvalideHelseproblemerPsykiske ettervirkningerKz-SyndrometVarig pleieBustadtilpassingOmsorgstjenesterHelse & omsorgSpesialisthelseteneste & sjukehusHelse
Hovedfunni
- Overskotet frå minnemynten var om lag 25 millionar kroner og skulle nyttast utan å påføre framtidige offentlege driftskostnadar.
- Mange krigsinvalide har samansette helseproblem: både varige somatiske skader, psykiske etterverknader og alkoholproblem som svekkar livskvalitet.
- Ei påfallande del av dei mest belastade viser teikn på KZ-syndrom med akselerert aldringsprosess og aukande pleiebehov.
- Sosial isolasjon og redusert nettverk er gjennomgåande problem, familien er ofte hovud hjelpekjelde, men mange manglar tilstrekkeleg støtte.
- Økonomisk situasjon og bustadforhold varierer, men fleire har behov for bustadtilpassing og hjelpemiddel for å kunne bu heime trygt.
- Utvalget identifiserte behov for både allmenne kommunale tenester og spesialtiltak retta mot krigspensjonistar, særleg permanent pleie for dei svakaste.
- Undersøkinga har metodiske avgrensingar (utval basert på trygderegister, intervjuundersøking) som gjer at funna gir eit indikativt, ikkje fullstendig, bilete av alle krigsinvalide.
Foreslåtte tiltaki
- Bruk av midlane til éngongs kapitalinvesteringar: stønad til bustadtilpassing (heis, ramper, bad) som reduserer behovet for framtidige driftstilskot.
- Etablere pilotprosjekt for eigne omsorgs- eller pleieheimar for særskilt belastede krigspensjonistar finansiert gjennom kapitalmidlar.
- Styrke kommunale heimebaserte omsorgstenester målretta mot krigsinvalide—tilskot til ekstra heimehjelp eller fysioterapi som kan gjennomførast innanfor ramma av engangsmidlar.
- Opprette dagtilbod og sosiale møteplassar for å motverke isolasjon og oppretthalde funksjonsevne.
- Tilskot til hjelpemiddel, tekniske løysingar og transportordningar som gir umiddelbar praktisk nytte for sjølvstendig buform.
- Midlar til opplæring og avlastning for pårørande (familieomsorg) for å styrke hjelpekapasiteten utan varige offentlege kostnader.
- Opprette eit fagleg koordinasjonsfond eller engangspott som kan finansiere lokale prosjekter, kartleggingar og nødvendige enkelttiltak etter søknad, med krav om avgrensa driftskonsekvensar.
Spør NOUgla KI-assistent