Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1983)
NOU 1983: 34 - Om Garanti-instituttet for Eksportkreditts (GIEK's) garantiordninger
Utvalet har vurdert GIEK sine garantiordningar i lys av endra internasjonale rammevilkår tidleg på 1980-talet, med auka politisk og kommersiell risiko i kjøparland og skjerpa konkurranse om eksportmarknadene. Rapporten byggjer på retningslinjer i Nasjonalbudsjettet 1983 og peikar på behovet for eit pårekneleg, konkurransedyktig og økonomisk forsvarleg statleg garantiapparat.
Emneord:Garanti-InstituttetEksportkredittsGiekGarantiordningerGaranti-Instituttet for eksportkredittEksportkredittPolitisk risikoKommersiell risikoEksportfinansieringRisikodelingFinans, skatt & makroøkonomiFinansmarked & bankvesen
Hovedfunni
- Gjennomgåande auka politisk og kommersiell risiko i kjøparland har gjort erstatningsnivået meir ustabilt og krev endra risikohandtering.
- GIEK opererer med tre hovudordningar: alminneleg garanti, særordning for utviklingsland og kursgarantier, som kvar har forskjellige eksponeringsprofilar.
- Historiske tal (1968–82) syner klare periodar med høge erstatningsutbetalingar relative til premieinntekter, spesielt for langsiktige kapitalvareeksportar.
- Vanlege kredittløpetider i ordningane ligg mellom 2 og 8,5 år, og engasjement over om lag 7 mill. kroner er avgrensa særskild i handsaming.
- Eksportfinansieringssystemet (inkl. A/S Eksportfinans og «108-ordninga») er tett kopla til garantiordningane og påverkar kva risiko staten blir ståande att med.
- Det private forsikrings- og bankmarknaden har viss kapasitet til å ta delar av risikoen, men marknaden krev klare proratamekanismar og konsortiepraksis for større engasjement.
- Premienivå og premiestruktur har konkurransemessige konsekvensar; samordning samanlikna med andre land og bankgarantier indikerer behov for revisjon og meir fleksibel prisjustering i garantiperioden.
Foreslåtte tiltaki
- Innfør proratadelingsordningar for større kredittengasjement for å spreie statleg eksponering og mobilisere privat kapital via konsortium.
- Revider premiesystemet for å tilpasse prisnivå til dokumentert politisk og kommersiell risiko, med regelmessig justering i garantiperioden.
- Presiser og stram opp regressreglar ved tap, inkludert klåre retningslinjer ved fornying av fullmakter og moratorieavtalar.
- Differensier garantiordningar etter lånetype og løpetid (korte vs. lange kredittar) og innfør øvre beløpsgrenser for direkte statsgaranti utan privat medfinansiering.
- Styrk samarbeid med privat reassuranse- og banksektor for å byggje kapasitet, inkl. standardiserte kontragarantier og prosedyrar for deling av tap.
- Vurder endringar i finansieringsordninga (samspel med Eksportfinans og «108-ordninga») for å redusere dobbeltdekning og sikre effektiv kredittrammebruk.
- Oppretthald prinsippet om sjølvfinansiering, men kombiner med føre-var-reserver og klar rapportering for å handtere svingingar i framtidige erstatningsutbetalingar.
Spør NOUgla KI-assistent