Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1983)
NOU 1983: 38 - ILO-konvensjoner som Norge ikke har ratifisert
Denne utgreiinga kartlegg kring 50 ILO‑konvensjonar som Noreg enno ikkje har ratifisert og vurderer om det finst formelle hindringar mot ratifikasjon. Arbeidet tek utgangspunkt i skriftleg materiale og faglege konsultasjonar nasjonalt, i Sverige og ved ILO sitt arbeidsbyrå i Geneve. Bakgrunnen er plikta etter konvensjon nr. 144 om jamnleg gjennomgang av uratifiserte instrument for å vurdere gjennomføring og eventuell ratifikasjon.
Emneord:ILO-KonvensjonerRatifisertRatifikasjonInternasjonale arbeidsstandarderNorsk lovRettslige avvikKonvensjonsrettJustis, rettssikkerhet & samfunnssikkerhetStrafferett, straffeprosess & kriminalomsorgDomstolar & strafferettLov og rettArbeidsliv
Hovedfunni
- Om lag 50 ILO‑konvensjonar som framleis er opne for ratifikasjon, har blitt systematisk gjennomgått.
- Noreg har tidlegare ratifisert kring 90 av om lag 160 ILO‑konvensjonar; restmengda krev målretta vurdering.
- Norsk statsrett krev at konvensjonsbestemmingar i hovudregel må vere oppfylte før ratifikasjon; delratifikasjon er som regel ikkje mogleg.
- ILO‑klassifiseringa (gruppe I–III) er nytta for prioritering; dei mest aktuelle instrumenta får mest detaljert vurdering.
- Mellom dei nyare og mest relevante konvensjonane som blir særskild omtala er nr. 149 (sjukepleiepersonell), 140 (betalt utdanningspermisjon), 143 (migrantar), 121 (yrkesskadetrygd), 153 (veitransport) og 136 (bensing/helserisiko).
- Gjennomgangen avdekkjer at for fleire konvensjonar kan mindre lovendringar eller administrative avklaringar fjerne hindringar for ratifikasjon.
- Sammenlikning med Sverige er delvis gjennomført; visse svenske ratifikasjonar dokumenterer mogleg løysingar for tilsvarande problemstillingar i Noreg.
Foreslåtte tiltaki
- Prioritere vidare arbeid med konvensjonar i ILO gruppe I ved å lage målretta handlingsplanar for vurdering og gjennomføring.
- Gjennomføre juridisk harmonisering der konvensjonar krev endringar i lov eller forskrift, med konkrete framlegg til lovtekst.
- Be om formelle tolkingar frå ILO sitt arbeidsbyrå i saker der konvensjonsformuleringar er uklare, og bruke svara i konsekvensutgreiingar.
- Styrke tverrsektoriell samordning mellom departement, tilsyn og arbeidsgivar-/arbeidstakarorganisasjonar for praktisk gjennomføring.
- Iverksetje supplerande utgreiingar for konvensjonar vurdert som krevjande eller prinsipielt problematiske før politisk avgjerd.
- Ta lærdom av svenske løysingar ved ratifikasjon av tilsvarande konvensjonar og innarbeide løyste tolkingar/praksisar der relevante.
- Avsetje ressursar (juridisk ekspertise og administrativ oppfølging) for å handtere ratifikasjonsprosessar og nødvendige etterfølgjande implementeringstiltak.
Spør NOUgla KI-assistent