NOU 1983: 52 - Forsikring i Norge

Utgreiinga tek utgangspunkt i at forsikring er ei samfunnsfunksjon som skal gje økonomisk tryggleik for hushald, organisasjonar og næringsliv. Problemstillinga er korleis ein kan sikre at forsikringsselskapa over tid har økonomisk soliditet til å oppfylle forpliktingar, samstundes som marknaden held god konkurranse og tilbodet er røimeleg for kundane. Utvalet konkluderer med at dette best oppnåast ved ein kombinasjon av effektiv konkurranse og obligatorisk offentleg konsesjon og tilsyn. Lova bør i prinsippet omfatte all forsikringsverksemd og leggje hovudkrav til eigenkapital, likviditet, risikostyring og rapportering, men vere nokså rammebasert slik at detaljreglar kan fastsetjast gjennom føresegner og tilsynspraksis. Særleg vekt vert lagt på eit langtids perspektiv i plasseringar og premieberekningar, krav til reintegritet i rekneskap og oppgjer, regulering av utlåns- og investeringsverksemd, og å handtere internasjonale utfordringar som gjenforsikring og «fronting». Utvalet peikar også på behovet for å revidere forsikringsavtalelova, styrkje forbrukarinformasjon og klagehandsaming, og å sikre at tilsynet har fleksible og aktive verkemiddel til å møte framtidige endringar i marknaden.