Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1983)
NOU 1983: 57 - Straffelovgivningen under omforming
Denne delutgreiinga gir eit oversyn over grunnleggjande synspunkt for ei ny straffelov med fokus på kva som bør vere grenser og føremål for straff, korleis handheving og kriminalisering fungerer i praksis, og korleis ulike straffebod skal stå i forhold til kvarandre. Utgreiinga tek utgangspunkt i utviklinga i registrert kriminalitet og i bruken av reaksjonar over tid, og vurderer både allmenn- og individualpreventive omsyn.
Emneord:StraffelovgivningenOmformingStraffelovgivningKriminaliseringStraffereaksjonerAllmennpreventive hensynIndividualpreventive hensynØkonomisk kriminalitetJuridiske personers ansvarForvaringJustis, rettssikkerhet & samfunnssikkerhetStrafferett, straffeprosess & kriminalomsorg
Hovedfunni
- Registrert kriminalitet er analysert over tid og viser tydlege endringar i mønster for ulike typer lovbrot, med skilnader etter kjønn, alder og gjerningsstad.
- Bruken av strafferettslege reaksjonar har utvikla seg: variasjon i typar reaksjonar, auka bruk av visse reaksjonar og endringar i lengda av idømde fengselsstraffer for forbrytingar er dokumentert.
- Fengselsbelegget og forholdet mellom nyinnsette og ubetingede fengselsstraffer er vurdert som indikatorar på systemets kapasitet og reaksjonspraksis.
- Straffens formål blir avgrensa til allmenn- og individualprevensjon, samtidig som det blir understreka at gjengjeldelse ikkje kan vere eit sjølvstendig etisk grunnlag utan vidare.
- Kommisjonen legg fram konkrete kriterium for når åtferd bør kriminaliserast, og peikar på humanitetsgrenser som bindande ved val av straff og strafferamme.
- Handhevinga viser passivitet og ulik praksis, særleg ved økonomisk kriminalitet og i særlovgjeving; det blir reist kritikk mot manglande prioritering av slike saker.
- Det er foreslått ansvar for juridiske personar, med dissens om utviding til personleg eigde føretak over ei viss storleik; det ligg også fram forslag om forvaring for særleg farlege lovbrytarar som nokre medlemmer motset seg.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre einskaplege og tydelege kriterium for kriminalisering ved revisjon av straffelova, med eksplisitte grenser for kva som skal straffast.
- Reformere strafferammeverket for å sikre proporsjonalitet og klåre valutakriterium mellom ulike typar brot.
- Innføre objektivt straffansvar for juridiske personar, med særskilde reglar for større personleg eigde bedrifter (motsett dissens er omtalt).
- Foreslå adgang til forvaring for personar som blir vurderte særleg farlege for liv, helse eller fridom, kombinert med rettssikkerheitsgarantiar (med mindretalsmerknad).
- Styrke ressursar og prioritering innan handheving av økonomisk kriminalitet og særlovgjeving for å redusere passivitet og ulik praksis.
- Klargjere humanitetshensyn i lovteksten og innføre prosedyrar som sikrar at omsyn til menneskeverd set øvre grenser for straffebruken.
- Vurdere administrative og økonomiske konsekvensar ved implementering, og leggje til rette for organisatoriske endringar i retts- og straffesystemet før vidare detaljreformer.
Spør NOUgla KI-assistent