Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1983)
NOU 1983: 9 - Lov om film og video
Denne utgreiinga tek utgangspunkt i ei rask teknologisk utvikling og auka utbreiing av audiovisuelle medium — særleg videokassetten — som har gjort delar av den gamle kinolova frå 1913 mindre tenleg. Utvalet peikar på eit behov for samla regulering uavhengig av om programvara blir distribuert via kino eller video, og legg vekt på vern av born og unge, lokal styring av kommersiell verksemd og føreseielege reglar for bransjen.
Emneord:FilmVideoFilmlovgivningVideogramAudiovisuelle medierYtringsfrihetBarnevernAldersgrenserStatens film-Og videotilsynKommunal konsesjonsmyndighetKlima, miljø & naturressursarNaturmangfald & arealforvaltning
Hovedfunni
- Teknologisk og marknadsmessig endring har gjort delar av kinolova frå 1913 utilstrekkeleg, særleg ved framveksten av videokassettar.
- Stor auke i privat sal og utleige av videogram skapar behov for regulering også utanfor kinodrifta.
- Utvalet ønskjer lik handsaming av ervervsmessig visning på kino og visning via video/utleige.
- Forslag om presise alderskategoriar: 5–9 år, 9–14 år, 14–18 år og 18 år for vaksenfilm, for å gjera avgjerder enklare for kontrollinstansen.
- Statens Filmkontroll i si dåverande form blir vurdert som utdatert; det er behov for ei ny, meir omfattande tilsynsmyndigheit.
- Kommunal konsesjons- og avgiftsordning føreslått utvida til sal og utleige av videogram for å tryggje lokal kontroll og finansiering av kulturtiltak.
- Det er påpeika ynske om sentral registrering av audiovisuelle program og klageordningar, medan førehandskontroll er drøfta med omsyn til ytringsfridom og praktiske problem.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre ei ny lov som likestillar film og video for ervervsmessig visning, sal og utleige.
- Erstatte Statens Filmkontroll med eit Statens Film- og videotilsyn med ansvar for registrering og tilsyn.
- Innføre sentral registrering av audiovisuelle program med krav om opplysningar om innhald og klassifisering.
- Utvide kommunal konsesjonsmyndigheit til også å regulere sal og utleige av videogram, med heimel for lokal avgift til kulturformål.
- Fastsetje aldersgrenser: 5–9, 9–14, 14–18 og 18 år for vakseninnhald, og stille krav om at barne- og ungdomsfilmer skal leggjast fram for tilsynet.
- Avgrense og klargjere reglar for førehandskontroll og klageordingar for å balansere vern av born og ytringsfridom.
- Utgreie og klargjere administrative og økonomiske konsekvensar sentralt og kommunalt innan overgangsperioden, inkl. registreringskapasitet og ressursbehov.
Spør NOUgla KI-assistent