Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1984)
NOU 1984: 10 - Trygdefinansiering
Denne utgreiinga tek for seg korleis folketrygdens økonomi kan styrkjast framover, med særskild fokus på ytingar ved inntektsbortfall. Utvalet har avgrensa arbeidet på grunn av kort tidsfrist, og har ikkje vurdert helsevern i same grad. Eit viktig premiss er mangelfulle data om pensjonistane sine inntektsforhold, noko som førte til at Statistisk sentralbyrå vart bedt om å gjennomføre ein inntektsundersøking.
Emneord:TrygdefinansieringFolketrygdenPensjonsordningerInntektsbortfallMakroøkonomiske virkningerSkattlegging av pensjonisterOffentlige budsjettArbeid, velferd & inkluderingPensjon & trygdeordningarØkonomiFinansArbeidsliv
Hovedfunni
- Utvalet har prioritert ytingar ved inntektsbortfall og ikkje i same grad helseutgifter, på grunn av avgrensa tid og ressursar.
- Det mangla tilfredsstillande data om pensjonistenes inntekter; SSB gjennomførte ei særskild inntektsundersøking som vedlegg.
- Perioden 1967–1982 viser ein klar vekst i folketrygdens utgifter og inntekter, med strukturelle endringar i finansieringa som krev forklaring.
- Demografiske framskrivingar peikar på aukande press på folketrygda gjennom fleire tiår, særleg ved aldring av befolkninga og endringar i arbeidsstyrken.
- Folketrygdens inntekter og utgifter må vurderast i forhold til makroøkonomiske hovudstørrelsar; alternative ordningar kan gi indirekte verknader på økonomisk vekst og arbeidstilbod.
- Internasjonale samanlikningar (nordiske land og Nederland) syner ulike løysingar for regelverk, tilbod og finansiering som har mykje å seie for kostnadsnivå og berekraft.
- Finansieringsbehovet kan ikkje berre løysast gjennom særavgifter; forholdet til offentlege budsjett og mogelege samfunnsøkonomiske utviklingsalternativ må synleggjørast.
Foreslåtte tiltaki
- Forbetre og systematisere datagrunnlaget for pensjonistar og andre stønadsmottakarar, mellom anna ved regelmessige inntektsundersøkingar frå SSB.
- Utrede grundigare dei indirekte makroøkonomiske verknadene av alternative trygde- og finansieringsordningar med meir teoretisk arbeidskapasitet.
- Vurdere skattlegging av pensjonistar som ein integrert del av folketrygdens finansiering, for å avklare fordelings- og insentiveffektar.
- Gjennomføre framskrivingar av folketrygdens inntekter og utgifter i fleire scenario (kort og lang sikt, til 2007/2020/2040) og bruke desse som grunnlag for politiske val.
- Klargjere forholdet mellom særavgifter/sosialavgifter og statleg budsjettfinansiering slik at ansvar og berekraft vert tydelegare.
- Ta lærdom av nordiske og nederlandske ordningar og vurdere tilpassingar i regelverk eller ytingsdesign som kan dempe kostnadsauke.
- Prioritere reformtiltak som påverkar ytingsstruktur og kvalifikasjonsreglar for å sikre målretta støtte ved inntektsbortfall og redusere unødig utgiftsvekst.
Spør NOUgla KI-assistent