Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1984)
NOU 1984: 14 - 0m grunnlaget for inntektsoppgjørene 1984
Denne utgreiinga frå det tekniske berekningsutvalet gir eit samla bilete av inntekts- og prisutviklinga fram mot inntektsoppgjeret i 1984. Ho tek for seg utviklinga i disponibel realinntekt for Noreg, faktorinntekter (lønnsdel og driftsresultat), sektorspesifikk inntektsutvikling for jordbruk og fiskeri, lønnsutvikling og prisutsikter.
Emneord:InntektsoppgjøreneInntektsoppgjørTeknisk beregningsutvalgPrisutviklingLønnsutviklingRealinntektNasjonalinntektBytteforholdMakroøkonomisk analyseFinans, skatt & makroøkonomiMakroøkonomi & konjunkturstyringUtdanning
Hovedfunni
- Disponibel realinntekt for Noreg auka med om lag 1,7 prosent frå 1982 til 1983.
- Oljesektoren (utvinning, rørtransport, boring) bidrog med kring 2,4 prosentpoeng til realinntektsveksten 1983.
- Fastlandsnæringane samla gav om lag 1,0 prosentpoeng til inntektsveksten i same periode.
- Bytteforholdet for varer og tenester vart forverra med kring 2,6 prosent i 1983 fordi importprisane steg meir enn eksportprisane.
- Underskottet på rente- og stønadsbalansen overfor utlandet var på om lag 17 milliardar kroner i 1983, og har auka meir eller mindre årleg sidan 1969 målt i løpande kroner.
- Nasjonalrekneskapsdata viser betydelige revisjonar: førebelse tal for perioden 1973–1981 blei i gjennomsnitt revidert med om lag 7,1 prosent, og industrien har særleg store prosentvise revisjonar i driftsresultata.
- Pris- og lønnsutviklinga framover er avgjerande for inntektsfordeling og konkurranseevne; rapporten omtalar prisutsiktene for 1984 og anslår påverknad frå lønnsutvikling og internasjonale prisforhold.
Foreslåtte tiltaki
- Forbetre og skjerpe kvaliteten og raskleiken i nasjonalrekneskapsstatistikk slik at førebelse tal har mindre systematisk revisjonsrisk.
- Leggje større vekt på usikkerheit i nasjonalrekneskap ved bruk av tala i lønnsforhandlingar, til dømes ved å rapportere intervallar eller alternative scenario.
- Innarbeide oljeinntektsvolatilitet i rammeverket for lønnsoppgjer ved å skilje midlertidige og permanente inntekter ved berekning av realinntektsgrunnlag.
- Overvake og rapportere løpande bytteforholdsutvikling og importprisdrivarar for å gi betre grunnlag for konkurranse- og valutapolitikk.
- Vurdere tiltak for å redusere rente- og stønadsulikskapen til utlandet, til dømes gjennom finanspolitisk åtferd som reduserer netto renteeksponering over tid.
- Styrkje sektoranalysane (særleg industri, jordbruk, fiskeri) med funksjonell og institusjonell inndeling for å klargjere kven som ber inntektsendringar.
- Ta omsyn til prisutsiktene i 1984 ved utforming av lønnsrammer, med mål om å unngå lønns-driven inflasjon som svekkjer konkurranseevna.
Spør NOUgla KI-assistent