Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1984)
NOU 1984: 21 - B Vedlegg til utredning om statlig næringsstøtte i distriktene
NOU 1984:21 B granskar utviklingstrekk og offentlege overføringar til næringslivet i distrikta, med særleg vekt på 1970- og byrjinga av 1980-åra. Utgreiinga kombinerer ein lokalsamfunnsstudie av 20 kommunar, ei aktørstudie av yrkeskombinasjonar og bedrifter, samt fleire analysevedlegg som kartlegg industrisysselsetting og regionale endringar over tid.
Emneord:NæringsstøtteDistrikteneStatlig næringsstøtteDistriktspolitikkRegional utviklingSysselsettingStrukturendringerDistriktenes utbyggingsfondNæringsstrukturNæring, energi & distriktNæringsutvikling, innovasjon & landbrukNæringsutvikling & innovasjon
Hovedfunni
- Fleirtalet av undersøkte kommunar opplevde stagnasjon eller netto folketalsnedgang gjennom 1970-80, særleg i små og perifere bygdesamfunn.
- Industriarbeidsplassane i Bygde-Noreg fall markant i 1970-åra, men utviklinga var sterkare i visse områdetypar; nokre distriktskommunar heldt på industrisysselsetjing ved omstilling.
- Sysselsettingsstrukturen endra seg mot færre jordbruks- og industriårsverk og fleire i tenesteyting; yrkeskombinasjonar i landbruket var vanlege og viktige for familiær inntekt.
- Offentlege overføringar var omfattande og kom i form av investeringsstøtte, driftstilskott og direkte tilskott frå Distriktenes Utbyggingsfond; fordelinga var ujavn mellom regionar og aktørkategoriar.
- Analysar av effektar av distriktspolitiske verkemiddel peiker på selektive og lokale suksessar, men inga generell reversering av strukturell desentralisering.
- Konsolidering innan jordbruket og nedbygging av småindustri skapte færre årsverk per bruk/bedrift, og auka krav til kapital og kompetanse.
- Manglande mål- og resultatstyring i fleire støtteordningar gjorde det vanskeleg å måle kostnadseffektiviteten i distriktsstøtta.
Foreslåtte tiltaki
- Reformere støtteordningar til meir målretta og evaluerbare verkemiddel med klare resultatkrav og tidsavgrensingar.
- Prioritere støtte til prosjekter med dokumentert potensial for varig sysselsetjing og lokal verdiskaping, ikkje berre kortsiktig sysselsetjingsvekst.
- Tilpasse investeringsstøtte til regionale føresetnader ved å differensiere krav og satsar etter områdestatus og næringsstruktur.
- Styrke tiltak for næringsdiversifisering og etablerarstøtte i distrikta, inkludert kompetanseheving og nettverksbygging.
- Fremje kombinasjonsbruk og småskala industri gjennom skatte- eller avgiftslettar og målretta lån/garantiordningar.
- Etablere betre statistikk- og evalueringssystem for å følgje opp effektane av distriktsstøtte over tid og sikre læring.
- Bygge lokal kapasitet ved å støtte kommunal planlegging og regional samordning slik at offentlege midlar utnyttast meir effektivt.
Spør NOUgla KI-assistent