Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1984)
NOU 1984: 25 - Nabolandsfjernsyn i kabel
Denne utgreiinga kartlegg rettslege og tekniske føresetnader for å vidareføre nabo‑landets radio‑ og fjernsynssendingar i norske jordbundne nett (kabel, radiolinje, satellittmottak). Ho handlar om eit skjæringsfelt mellom offentleg rett (tele‑ og kringkastingsregelverk), privatrett (opphavsrett, utøvar‑ og produsentrettar) og teknisk/infrastrukturkapasitet.
Emneord:NabolandsfjernsynKabelKabel-TvKringkastingsregelverkOpphavsrettSatellittmottakMediemangfoldAvtalelisensRettighetshavereFinans, skatt & makroøkonomiSkatt, avgift & formueØkonomi
Hovedfunni
- Kabel- og fellesantenne‑nett har vaksen frå lokale anlegg til meir omfattande nett med opptil om lag 100 000 tilknytte husstandar, og kan tekkje fleire tenester utover tradisjonell TV.
- Eksisterande tele‑ og kringkastingsregelverk set klare rammer for når vidareforming er tillate (krav om «lovleg kringkasting», «samtidig», «uendra og direkte», retta mot «allmennheten»).
- Teknologiske variantar (omformarar, radiolinje, langdistanse kabel, satellittmottak) krev juridisk tyding forskjellig etter om sendinga er direkte, omforma eller vidarefrakta.
- Opphavsrettslaget viser at både opphavsmenn, utøvande artistar og produsentar har særlege rettar som kan forby vidaresending utan avtale eller kompensasjon.
- Internasjonale konvensjonar (Bern‑konvensjonen m.fl.) set rammer for korleis utanlandske rettighetshavarar må handsamast.
- Avtalebaserte løysingar (direkte avtalar med rettighetshavarar eller kringkastingsselskap) er vurdert som hovudveg, men krev supplering gjennom nasjonal lovgiving for tvisteløysing og administrasjon.
- Det er økonomiske og administrative følgjer for offentlege styresmakter ved opning for auka vidaresending (nemndsavgjerder, vederlagsordningar, handtering av utanlandske rettigheiter).
Foreslåtte tiltaki
- Innfør avtalelisensordning som gir heimel for kollektiv forhandling og betaling av vederlag til opphavsmenn, utøvarar og produsentar ved vidareforming i kabel.
- Presiser kringkastingslova med definisjonar av «samtidig», «uendra og direkte», «lovleg kringkasting» og «allmennheten» for å fjerna tvitydigheit kring vidareforming.
- Opne for forhandlingar og avtalemodellar med kringkastingsselskap når deira rettar blir berørte (særskilde avtalar mellom kabeloperatør og kringkastar).
- Etabler nemndsordning eller voldgiftsmekanisme for avgjerd ved strid om kringkastingsføretaks sendingsrettar og stomunne for vederlagsfastsetting.
- Reguler vederlag særskilt for fotografiske rettar og andre særskilde rettigheiter som krev eigen handsaming.
- Klargjer rettsstatus ved bruk av omformarar, radiolinje og satellittmottak i lovverket, og tilpass reglane til teknologiske skilnader ved langdistanseframføring.
- Sikre samsvar med internasjonale konvensjonar ved å fastsette reglar for handtering av utanlandske rettighetshavarar og grensekryssande retransmisjon.
Spør NOUgla KI-assistent
